I ungdomsavisen iTro behandles ulike sider ved evigheten. I en artikkel over nesten to sider skriver Odd Inge Aas om ”Død og liv. Tilgivelse og evighet. Store tema…også på kino og iPoden din.”
Han skildrer ting som berører disse temaene i to kinofilmer og to rockeplater. Den ene kinofilmen er et eventyr av C.S.Lewis. Et eventyr med mye kristen symbolikk, men som også mange kristne ledere har advart mot. Han skriver bl.a.: ”De fantastiske bildene fra Narnia gjør at jeg gleder meg til den dagen”(når Jesus kommer igjen) Merkelig at det må eventyr til for å skape himmellengt!
Rockeplatene har han tydeligvis saumfart for å finne noe kristelig. Den ene plata inneholder en del allmennreligiøse tekster, den andre artisten har ikke sagt noe klart om si tro, hevder Aas.
Det undrer meg at man i et kristent blad henviser ungdommen til ”de sprukne brønner” istedenfor til livet vann. Det finnes ingen veiledning til de unge om å heller søke til der Jesus er å finne, i Bibel og forkynnelse, i stede for å oppsøke mer eller mindre tvilsomme kinofilmer og verdslige rockegrupper. Det er å gi ungdommen steiner for brød.
Problemet med liberal og allmennreligiøs forkynnelse er ofte ikke det som blir sagt, men det som ikke blir sagt. På samme måte kan du alltid finne ett eller annet som kan ha en viss tilknytning til et bibelsk tema i nesten hver film og sangtekst. Men å oppfordre ungdommen til å gå til slike kilder for å hente inspirasjon, er å føre dem på avveier.
Nå vil selvsagt ikke Aas hevde at han vil henvise de unge til slike kilder i stede for Guds ord. Han tenker nok på Damaris vis, at slike filmer og slik musikk kan være innfalsport til en åndelig samtale. Vi finner imidlertid ikke slike tanker i Guds ord.
Bibelen sier tvert imot at vi ikke skal skikke oss lik med denne verden. Kjennetegnet på de første kristne var ikke at de gikk sammen med de ikke kristne i deres verdslige lag for å vinne dem. Nei, ”Nå undrer de seg over at dere ikke løper med de i den samme strøm av utskeielser, og derfor spotter de dere”(1 Pet 4,4)
Min oppfordring til Guds barn er å holde seg borte fra kino, ikke høre på verdslig rockemusikk. Søk veiledning i Guds ord til oppbyggelse og formaning. Hold deg trofast til de helliges samfunn med sunn forkynnelse, god oppbyggelig sang og vitnesbyrd. Be også om å få nåde til å leve et liv omvendelsen verdig.
Hvorfor bruke time etter time på å lete etter noe som kan ligne på det ekte i filmer og verdens musikk, når du bare kan åpne din Bibel og du er midt inne i skattkammeret.
Han skildrer ting som berører disse temaene i to kinofilmer og to rockeplater. Den ene kinofilmen er et eventyr av C.S.Lewis. Et eventyr med mye kristen symbolikk, men som også mange kristne ledere har advart mot. Han skriver bl.a.: ”De fantastiske bildene fra Narnia gjør at jeg gleder meg til den dagen”(når Jesus kommer igjen) Merkelig at det må eventyr til for å skape himmellengt!
Rockeplatene har han tydeligvis saumfart for å finne noe kristelig. Den ene plata inneholder en del allmennreligiøse tekster, den andre artisten har ikke sagt noe klart om si tro, hevder Aas.
Det undrer meg at man i et kristent blad henviser ungdommen til ”de sprukne brønner” istedenfor til livet vann. Det finnes ingen veiledning til de unge om å heller søke til der Jesus er å finne, i Bibel og forkynnelse, i stede for å oppsøke mer eller mindre tvilsomme kinofilmer og verdslige rockegrupper. Det er å gi ungdommen steiner for brød.
Problemet med liberal og allmennreligiøs forkynnelse er ofte ikke det som blir sagt, men det som ikke blir sagt. På samme måte kan du alltid finne ett eller annet som kan ha en viss tilknytning til et bibelsk tema i nesten hver film og sangtekst. Men å oppfordre ungdommen til å gå til slike kilder for å hente inspirasjon, er å føre dem på avveier.
Nå vil selvsagt ikke Aas hevde at han vil henvise de unge til slike kilder i stede for Guds ord. Han tenker nok på Damaris vis, at slike filmer og slik musikk kan være innfalsport til en åndelig samtale. Vi finner imidlertid ikke slike tanker i Guds ord.
Bibelen sier tvert imot at vi ikke skal skikke oss lik med denne verden. Kjennetegnet på de første kristne var ikke at de gikk sammen med de ikke kristne i deres verdslige lag for å vinne dem. Nei, ”Nå undrer de seg over at dere ikke løper med de i den samme strøm av utskeielser, og derfor spotter de dere”(1 Pet 4,4)
Min oppfordring til Guds barn er å holde seg borte fra kino, ikke høre på verdslig rockemusikk. Søk veiledning i Guds ord til oppbyggelse og formaning. Hold deg trofast til de helliges samfunn med sunn forkynnelse, god oppbyggelig sang og vitnesbyrd. Be også om å få nåde til å leve et liv omvendelsen verdig.
Hvorfor bruke time etter time på å lete etter noe som kan ligne på det ekte i filmer og verdens musikk, når du bare kan åpne din Bibel og du er midt inne i skattkammeret.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar