onsdag 24. april 2013

Frimodig tillit til Guds ord



Guds ord er sannhet. Guds bud er den beste veiledning for et godt liv. Guds barn har tillit til sin himmelske Far og hans ord.


I Johannes åpenbaring 19,13 står det om Jesus: ”hans navn er Guds ord.” I Johannes evangeliet blir Jesus kalt for Ordet. Dette viser oss hvor nøye Guds ord og Jesus selv er knyttet sammen. Jesus blir også kalt Sannheten. Det sier oss at Guds ord er sannhet fra 1. Mosebok til Johannes åpenbaring.

Ikke feil i Bibelen
Hele skriften er gitt oss av Gud. Det er derfor ikke feil i Bibelen. Bibelen består av Det gamel(GT) og Det nye(NT) testamentet. GT er også Guds ord til oss. GT inneholder historie, profetier og forbilder som alt peker fram mot Jesus. GT inneholder også en del forskrifter for gudstjenestefeiring, hvordan Israelslandet skulle styres med mer. Bibelen sier at slike forskrifter fikk sin ende i og med Jesu komme til jord. (Heb 9,10)

Guds bud er imidlertid ikke ført til ende ved Jesu komme. De er eviggyldige. De er Guds krav til oss, og brudd på dem setter mennesket i skyld overfor Gud. Samtidig er budene Gud skapers gode bruksanvisning på et godt liv.

I dag opplever vi i Norge et alvorlig frafall fra Guds ord. Bibelske sannheter blir fornektet og hånet. Også blant folk med tilhørighet i kirke og bedehus blir det stilt spørsmålstegn ved Ordet. Bibelen må tolkes, hevdes det. Den ene tolkning er like god som den andre. Derfor blir ingen ting sannhet lenger. Dette er et opprør mot Gud!

Bibelen er klar
Guds ord er klart. Det er ingen motsetninger i Ordet. Alt er gitt oss av Gud slik han vil ha den(2 Tim 3,16). Det er i menneskets tanke det er uklart. I menneskets gamle natur er det opprør mot Guds ord.

Vi trenger derfor en fornyet bibeltillit. Vi trenger en fornyet glede over at Han som har skapt oss også har gitt oss de beste regler for det gode liv. Og mest av alt skal vi få glede oss over at det er sant at Jesu blod renser for all synd!

Glede over Guds ord
Jeg er derfor glad for at Guds ord sier oss klart og tydelig at det er to mulige utganger på livet. Himmel eller fortapelse. Når dette er sannheten, må folket få vite det. Vi må ikke tåkelegge det og gi folk falske forhåpninger om en evig himmel.

Jeg er glad for at Gud setter rammen for det seksuelle samliv til ekteskapet mellom en mann og en kvinne. Det er best for oss mennesker. Den som innretter livet sitt i strid med dette, vil gå fortapt om han ikke vender om. Det gjelder bl.a. utroskap, samboerforhold og homofile forhold.

Jeg er glad for at kvinner får slippe å være hyrder og eldste. Det er det beste for dem, fordi skaperen har sagt det i sitt ord.

Noen ganger hører vi at kristne sier at de bøyer seg for Guds ord, men de skulle ønske Gud ikke hadde ordnet det slik. ”Jeg skulle ønske Gud tillot kvinnelige eldste, men..” Jeg skulle ønske Gud tillot folk å leve som samboere, men..” Slike uttalelser har sin rot i Gudsopprøret. Mennesket setter seg over Guds ord, selv om de ytre sett bøyer seg for dets krav.

Kjødet vil aldri godta Guds ord. Det nye livet elsker Ordet og vil med glede leve av det og etter det. Derfor er dette en stadig kamp for Guds barn. Når så i tillegg media, politikere og den religiøse hop latterliggjør Guds ord, kan kampen blir hard.

Hjelp til frimodig Bibeltillit
Som trossøsken må vi derfor hjelpe hverandre til å leve i en frimodig tillit til evangeliets herlige budskap og til å stole på og glede oss over at Guds bud og formaninger er den beste veiledning for det gode og rette liv.

”For ordet om korset er vel en dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det er Guds kraft.” (1 Kor 1,18)

”Jeg har gitt dem ditt ord. Og verden har hatet dem fordi de ikke er av verden, likesom jeg ikke er av verden…Hellige dem i sannheten” Ditt ord er sannhet.” (Joh 17,14 og 17)

4 kommentarer:

Anonym sa...

Ok, nesten redd for Å spørre, derfor velger jeg å være anonym. Hva legger du i at homofili, utroskap osv er synd dersom man ikke omvender... Hva slags omvendelse mener du? En som ER gjengiftet, f.eks, hva slags omvendelse skal til da? Bønn? Gå fra ny ektefelle, forenes med forrige? Er dette uopprettelige synder? Jeg blir veldig usikker når jeg leser det du skriver, en bloggpost handler om nåden, en annen opplever jeg som svært lovisk. Men altså: hva slags omvendelse må til?

Ove Sandvik sa...

Takk for gode spørsmål. Og veldig sentrale!

Du spør: Hva slags omvendelse må til? Bibelen kjenner bare til en slags omvendelse som holder. Omvendelsen FRA synden og TIL Jesus. I Jesus har Gud gitt oss hele sin frelse og sin rikdom aldeles uten at vi har fortjent noe som helst. Omvendelsen skjer i hjerte og i samvittigheten – altså i menneskets ”sentralkommando”, der livet utgår fra (Ordsp 4,23). Men ikke før et menneske begynner å forstå/erkjenne at synden skiller meg fra Gud slik at jeg går fortapt, begynner det å se etter mulige utveier. Lykkelig den som da får høre om Jesus! At han har tatt ansvaret for hele mitt liv, betalt hele livsregnskapet til siste øre. At veien inn til Gud er ÅPEN. ”Hør så skal din sjel leve” sier Ordet (Jes 55,3). For ved å høre kan dette håp vekkes i hjertet: Er Jesus virkelig MIN frelser? JA, for han sier det i sitt ord! Dette er den nye fødsel. Når troen og tilliten til Jesus skapes i et hjerte – hvor det før var mistenksomhet, frykt og hat mot Gud.

Men hva så med synden? Den jeg skulle vende meg fra? Det å omvende seg fra synden innebærer for det første å bli enig med Gud. Erkjenne/bekjenne betyr å si det samme som Gud om mine synder. Nå er jeg ikke i stand til å forstå alvoret med synden slik som Gud ser det, men jeg bøyer meg for han som ser og kjenner alt. For det andre betyr det å omvende seg fra synden, å vende seg bort fra synden. Det vil si å ikke forsvare den eller ville fortsette å leve i den. Dette er det vi mener når vi taler om å angre synden. Alvoret og nøden driver meg til Jesus. Det er nemlig ikke slik at min anger eller omvendelse fra synden er en prestasjon eller en slags eksamensbesvarelse som jeg kan legge frem for Gud slik at han kan gi meg nåde. Nåden gis bare der hvor den ikke er fortjent! Det gjelder også for et menneske som har levd med Gud i mange år – nåden er og forblir like ny som den er ufortjent hver eneste dag.

På en måte kan vi derfor si at en rett omvendelse alltid bærer preg av mislykkethet. Det vil si at omvendelsen ikke er noe jeg får til, men det er noe jeg drives til fordi det har mislyktes for meg. Omvendelsen er en kapitulasjon. Jeg gir opp. Jeg må si: Gud gjør med meg som du vil. Jeg har vært på rømmen i livet mitt, men nå gir jeg opp – og så går jeg til den Hellige dommer og Gud: Du har rett om mine synder, selv om jeg forstår lite av det også. Du har rett, jeg fortjener å gå fortapt, selv om den tanken er uutholdelig og forferdelig å slippe innpå meg. Du har rett, jeg liker synden, jeg har på en måte ikke lyst til å vende meg fra den. Men hva får jeg høre hos Gud? Ikke akkurat det jeg hadde tenkt. I stedet for å høre dommen forkynt over mitt liv, forkynner han til meg at: ”straffen ble lagt på ham (Jesus) for at vi skulle ha fred”. Dommen over mitt liv ble flyttet over på Jesus! Jeg er fri!

Så til det du konkret spør om angående gjengifte. Jeg nevnte ikke gjengifte i denne sammenheng i artikkelen. Guds ord taler mot gjengifte. Spørsmålet er om den som er gjengift skal skille seg på ny, hvis han blir en kristen. Jeg, og mange kristne med meg, mener nei. Vi skal ikke rive i stykker enda et ekteskap, ved en ny skilsmisse. Den gjengifte som blir frelst vil erkjenne og bekjenne si synd for Gud, og leve i lyset og under nåden. Mye mer kunne vært sagt om dette, men det er allerede blitt et for langt svar….

Anonym sa...

Takk! Takk at du tar deg tid, setter pris på det. Langt svar, men oppklarende. Så jo at du ikke nevnte gjengifte eksplisitt, men er jo en av klisterlappene ved NLM, dette med gjengifte og tjenester osv. Homofile ekteskap da? (antar vel at du ikke aksepterer disse som ekteskap?)

Rett omvendelse... Finnes det gal? Er det måter å omvende seg på til Gud som er feil, eller er dette en språklig floskel?

Velger fortsatt å være anonym, enklere sånn.

Ove Sandvik sa...

Ja, det finnes det jeg vil kalle feil omvendelse. F.eks er det noen som ”omvender seg” ved å slutte med ting som de mener ikke passer seg for kristne, og begynner å leve et liv slik de kristne gjør. Det blir da et liv i egen kraft og kav. For noen ender det med at de kapitulerer. De innser at jeg kan ikke frelse meg selv, Jesus er min eneste redning. Andre gir opp og tar avstand fra kristen tro. Det er ”over evne”. Mens noen lever i det jeg vil kalle for et kristelig trelleliv. De tror de er kristne ved å leve som kristne, uten at de får hvile i Jesu fullbrakte frelsesverk. Det blir en form for fariseisme, som bibelen kaller det. Fine utvendig, men ikke frelst, født på ny.

Jeg er glad i et bibelvers i Jes 1,18. Her innbyr Jesus syndere av alle sorter til å komme til seg og bli omvendt og frelst. Det er veien til himmelen. Den går gjennom han som er Veien:

Kom og la oss gå i rette med hverandre, sier Herren. Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli som den hvite ull.