lørdag 23. mai 2009

Avslørt

Fremskrittspartiet har på sitt landsmøte vedtatt å arbeide for godkjenning av drap på syke som ønsker å dø(”aktiv dødshjelp”). Dermed har de grundig avslørt sitt hykleri.

FrP var ett av få parti som gikk mot den antikristelige ekteskapsloven som nylig ble vedtatt. De har stadig hevdet at de kjemper for kristne verdier. Når det gjelder støtten til Israel, har de vært et positivt innslag i norsk politikk.

Kristenfolket i Norge har sett med fortvilelse på Senterpartiets, Arbeiderpartiets og SVs bevisste linje for avkristning av landet vårt. At de rødgrønne foretrekker hedenskap framfor kristendom, må vi bare med sorg akseptere.

Det er også sterkt beklagelig at Venstre og Høyre dilter etter de rødgrønne i disse verdispørsmål. Mange har derfor satt sitt håp til FrP. De fine ord og gode enkeltstandpunkt har vært en oppmuntring for mange av oss som synes KrF er alt for uklar i mange viktige saker.

Så opplever vi altså at FrP blir en hovedmotstander i kampen for livet. Ingen andre parti har gått så langt i forakten for det fødte liv. Det ufødte liv har dessverre mistet sitt rettsvern for lenge siden. Masken har falt av FrPs ansikt. Sammen med alle andre partier, med unntak av KrF, er de et nei til livet-parti. Et parti som aksepterer at folk blir slått i hjel(5.bud).

Vi som ønsker å bevare de kristne verdier i landet vårt har derfor ikke lenger andre parti å stemme på enn KrF. Alle andre stortingsparti er nei til livet parti. Heller ikke de mange små parti med kristelig program er det forsvarlig å stemme på. De har ingen mulighet til å komme på Stortinget. Dermed blir i praksis en stemme til dem en stemme til våre motstandere.

Hva bør så KrF gjøre? Jo, de må blankpusse sin profil. De må bestemme seg her og nå for ikke å gå inn i noen regjering, men bli et støtteparti for ei borgerlig mindretallsregjering hvis vi blir kvitt de rødgrønne.

Norges framtid står på spill. Han som ”sende sitt ord til Norges fjell” vil også flytte lysestaken bort om vi ikke omvender oss. La oss be for landet, for valget. La oss be om vekkelse i vårt dyre fedreland.

mandag 18. mai 2009

Vi trenger ikke noe kirkesamfunn


Rådsmøtet i NLM vedtok mot fem stemmer, å anbefale at det opprettes et NLM-kirkeregister. Personlig var jeg en av de fem som gikk imot dette, men jeg uttalte at jeg kunne stemme subsidiært for forslaget som fikk flertall. Det kan jeg ikke lenger.

Jeg meldte meg ut av Den Norske Kirke(DNK) for over ett år siden. Jeg deler DNKs bekjennelsesgrunn, men de kirkelige samlinger i gudstjenesten har aldri vært min åndelige heim. Den har vært og er på bedehuset. Jeg har aldri sett på DNK som noen sann bibelsk kirke, kun statens religonsvesen. Derfor er ikke medlemskap i DNK noen samvittighetssak for meg.

Årsaken til at jeg har vært medlem i DnK inntil for ett år siden, er at statskirka har vært med på å prege samfunnet vårt på en god måte, ikke minst i skole og lovverk. De kristne grunnverdier har stått sentralt i landet vårt gjennom århundrer. Her har statskirka betydd mye.Nå uthules dette fullstendig, dessverre. Fosterdrapsloven har vi hatt siden 70-tallet. Nå fjernes kristendommen fra skolen, ekteskapets særstilling er fjernet til fordel for en kjønnsnøytral lov.

Det er sårt å oppleve at biskoper og kirkemøtet løper sammen med politikerne i denne avkristning. Det har alltid vært vranglære i statskirka, sammen med den sunne lære. Nå har imidlertid kirkens øverste organ vedtatt å akseptere synden, gjennom sitt homofilivedtak.Samlet sett ser jeg derfor ikke noen hensikt i å bli stående som medlem i DNK. Jeg har derfor valgt å melde meg ut.

Men, jeg er fortsatt med i Guds kirke. Den er samlingen av Guds folk, der Ordet forkynnes rett og sakramentene forvaltes rett.Min tilhørighet er som før, i Misjonssambandets forsamling og forening. Jeg vil derfor ikke melde meg inn noe annet kirkesamfunn. Heller ikke et eventuelt NLM-kirkeregister. Kirken er en åndelig størrelse. Det er ikke nødvendig å stå tilsluttet noe registrert kirkesamfunn. Det eneste register som teller, er å få stå i livets bok.

Dette er en personlig beslutning. Jeg vil ikke verken anbefale eller fraråde andre til å gjøre det samme som meg. Mange lokale forhold spiller inn. I en slik sak må hver enkelt misjonsvenn føle stor frihet til å handle ut fra sin egen overbevisning.Men situasjonen i folket vårt og i statskirka gjør det om mulig enda mer nødvendig å bygge opp et sterkt og selvstendig lekmannsarbeid som er helt uavhengig av embete og stat.

Det er to grunner til at jeg har kommet til at jeg ikke kan støtte opprettelsen av et kirkeregister i NLM. For det første er det stor usikkerhet om hva et slikt register vil innebære av forpliktelser, administrasjon og økonomi. Er det kun en database, har jeg ingen problemer. Men er det så enkelt?

Den andre grunnen er en dårlig erfaring med et uskyldig forsamlingsvedtak på en tidligere GF. Vedtaket da var at NLM i tillegg til å bestå av forninger og misjonslag, også består av forsamlinger. For mange var dette et selvfølgelig tillegg. Det har alltid vært forsamlinger i NLM. I ettertid har vi sett at mange har lagt mer enn en formalitet i dette vedtaket.

Jeg frykter for at noe lignende vil skje med et vedtak om kirkesamfunnsregister. Det kan lett bli tolket som et første skritt mot at NLM blir et eget kirkesamfunn. Det vil igjen føre til en enda sterkere frikirketenkning enn vi opplever i dag. Dette vil være et brudd med det som er vårt kall som misjonsorganisasjon og lekmannsbevegelse.

Hvis det likevel blir flertall for et slik kirkeregister, må det være et rent NLM-register. Jeg har ikke tro på ei felleskirke med andre organisasjoner. Vi får stå sammen med dem på våre felles bedehus, men la oss arbeide i hver vår båt.

NLMs kall er vekkelse og misjon. For å være tro mot dette kallet trenger vi å styrkes som en bibeltro forkynner-, lekmanns- og nådegavebevegelse. Vi trenger ikke økt fokus på kirkestruktur.

Vi må nå ut med det frigjørende evangeliet for syndere, både i Norge og til jordens ender. Til en slik strategi er vi hjelpeløse. Vi er fullstendig avhengig av Jesus og hans nåde.

lørdag 16. mai 2009

Gå heller til Bibelen!


I ungdomsavisen iTro behandles ulike sider ved evigheten. I en artikkel over nesten to sider skriver Odd Inge Aas om ”Død og liv. Tilgivelse og evighet. Store tema…også på kino og iPoden din.”

Han skildrer ting som berører disse temaene i to kinofilmer og to rockeplater. Den ene kinofilmen er et eventyr av C.S.Lewis. Et eventyr med mye kristen symbolikk, men som også mange kristne ledere har advart mot. Han skriver bl.a.: ”De fantastiske bildene fra Narnia gjør at jeg gleder meg til den dagen”(når Jesus kommer igjen) Merkelig at det må eventyr til for å skape himmellengt!

Rockeplatene har han tydeligvis saumfart for å finne noe kristelig. Den ene plata inneholder en del allmennreligiøse tekster, den andre artisten har ikke sagt noe klart om si tro, hevder Aas.

Det undrer meg at man i et kristent blad henviser ungdommen til ”de sprukne brønner” istedenfor til livet vann. Det finnes ingen veiledning til de unge om å heller søke til der Jesus er å finne, i Bibel og forkynnelse, i stede for å oppsøke mer eller mindre tvilsomme kinofilmer og verdslige rockegrupper. Det er å gi ungdommen steiner for brød.

Problemet med liberal og allmennreligiøs forkynnelse er ofte ikke det som blir sagt, men det som ikke blir sagt. På samme måte kan du alltid finne ett eller annet som kan ha en viss tilknytning til et bibelsk tema i nesten hver film og sangtekst. Men å oppfordre ungdommen til å gå til slike kilder for å hente inspirasjon, er å føre dem på avveier.

Nå vil selvsagt ikke Aas hevde at han vil henvise de unge til slike kilder i stede for Guds ord. Han tenker nok på Damaris vis, at slike filmer og slik musikk kan være innfalsport til en åndelig samtale. Vi finner imidlertid ikke slike tanker i Guds ord.

Bibelen sier tvert imot at vi ikke skal skikke oss lik med denne verden. Kjennetegnet på de første kristne var ikke at de gikk sammen med de ikke kristne i deres verdslige lag for å vinne dem. Nei, ”Nå undrer de seg over at dere ikke løper med de i den samme strøm av utskeielser, og derfor spotter de dere”(1 Pet 4,4)

Min oppfordring til Guds barn er å holde seg borte fra kino, ikke høre på verdslig rockemusikk. Søk veiledning i Guds ord til oppbyggelse og formaning. Hold deg trofast til de helliges samfunn med sunn forkynnelse, god oppbyggelig sang og vitnesbyrd. Be også om å få nåde til å leve et liv omvendelsen verdig.

Hvorfor bruke time etter time på å lete etter noe som kan ligne på det ekte i filmer og verdens musikk, når du bare kan åpne din Bibel og du er midt inne i skattkammeret.

søndag 10. mai 2009

SVs inntoleranse

Sosialistisk Venstreparti vedtok nylig at de vil arbeide for å legge ned alle private skoler, også de som er et alternativ på pedagogisk og religiøst grunnlag. Dette avslører at sosialismens totalitære trekk enda er høyst levende i partiet.

I Norge står om lag 90 % tilsluttet et kristent kirkesamfunn. I SV råder ateismen og det livssyn som hevder at alle livssyn er like bra. Det er et livssyn uten stor oppslutning i folket.

Likevel vil altså SV at deres lille mindretalls livssyn skal bli enerådende i norsk skole. Det eneste livssyn som skal være tillatt, er livssynet som sier at alt er like bra. I toleransens navn blir man intolerant og totalitær.

Grunnleggende menneskerettigheter gir foreldrene hovedansvaret for oppdragelsen av barna. Sosialismen godtar ikke dette. For dem er det staten som skal stå for oppdragelsen. Alle skal oppdras til å tenke likt, nemlig slik myndighetene mener er rett.

Den som er en kristen er overbevist om at Jesus er den eneste vei til frelse. Det betyr videre at han mener at Muhammed, Buddha, Mammon, Marx og Mao er avguder, og at troen på dem fører til fortapelse. Den som er muslim mener at Muhammed og Allah har den rette lære og alle andre har feil.

Men en er ikke intolerant av den grunn. Toleranse er ikke å mene at alt er like bra. Toleranse er å ha en overbevisning og gjerne argumentere tydelig for den, samtidig som en anerkjenner at de som har en annen overbevisning enn en selv er i sin fulle rett til å oppdra sine barn i den tro de er overbevist om.

De fleste i Norge velger å sende sine barn i den offentlige skole. Noen fordi livssyn betyr lite for dem, andre fordi de vil ta ansvar for livssynsopplæringen selv utenom skoletiden. Men det er noen som av religiøse grunner ikke ønsker at barna skal få en slik undervisning som gis av det offentlige skolevesen. Et livssyn får nemlig konsekvenser for de fleste fag i skolen. Det er nok å nevne synet på skapelse eller evolusjon, samlivsetikk, synet på historien, menneskesyn osv.

SV vil nå altså gjøre sitt livssyn til det eneste lovlige i norsk skole. Ingen som mener noe annet enn dem skal få drive undervisning av barna med støtte fra staten, selv om de er like gode skattebetalere som sosialistene. Om foreldre er overbevist om at en skole basert på dette SV-livssyn er skadelig for barna deres, skal de likevel tvinges til å sende barna til denne skolen. Vi ser klare likehetstrekk med land vi ikke liker å sammenligne oss med.

Enhetsskolen er sosialistenes store ideal. En slik skole er kun mulig der samfunnet er enhetlig. I et flerkulturelt samfunn med mange ulike religioner, kan enhetsskolen lett bli et overgrep.

Den rødgrønne regjeringen har kjempet iherdig for å avkristne landet vårt. Det er forståelig med de rødes sosialistiske røtter. Det er vanskeligere å forstå at det gamle bondepartiet SP kan være med på en slik utvikling Til høsten er det valg. Sporene etter denne regjeringen skremmer. Det er på tide med en ny kurs.

Tjenestedeling mellom menn og kvinner



Ulike syn i NLMFå spørsmål har vært så mye debattert på NLMs generalforsamlinger som spørsmålet om kvinnens tjeneste. Debatten har først og fremst gått på om kvinnen kan ha stemmerett på GF eller ikke. På 1990-tallet ble denne debatten mer dyptgående. For da viste det seg at det i tillegg til ulike syn på hva GF er, var det også kommet inn et nytt bibelsyn hos oss. Et bibelsyn som ikke uten videre aksepterer bibelens tale om tjenestedeling mellom menn og kvinner.

Bibelsyn
I alle slike spørsmål er det avgjørende at vi bøyer oss for Guds ord. Hele Bibelen fra første til siste vers er Guds ord til oss. Vi diskuterer ikke med Guds ord, vi bøyer oss for det. Bibelen er klar i all spørsmål. Er det noe vi ikke forstår, er det ikke Guds ord som er uklart. Da er det vår forstand som ikke strekker til. Sier Guds ord noe om en sak på flere steder, skal vi la de klare ord tolke de uklare(2 Pet 1,20-21)

Det allmenne prestedømmeI GT var det en egen prestestand. Denne ble fullendt i den store Presten, Jesus Kristus. I menigheten etter at Jesus har fullført frelsesverket, er alle Guds folk prester(2 Pet 2,9). Dette gjelder kvinner som menn. Vi er satt i Guds menighet til å tjene med den nådegave som vi har fått. Og alle kristne har fått minst ei nådegave. Det finnes mange ulike nådegaver nevnt i Bibelen. Se for eksempel 1 Kor 12,28ff og Rom 12,6ff.

LikeverdEn annen bibelsk sannhet som er viktig i denne sammenheng er at Guds ord lærer oss at det er ingen gradsforskjell mellom menn og kvinne i Guds rike. Nei, her står vi alle på like fot. ”Her er ikke jøde eller greker, her er ikke trell eller fri, her er ikke mann eller kvinne. For dere er alle én i Kristus.” (Gal 3,28) I Guds rike er det fullt likeverd mellom kjønnene.

Ulike tjenester
I tillegg til dette taler Guds ord om ulike tjenester i menigheten. Disse skal fylles ut fra nådegave, tillit og utrustning. Bibelen nevner mange tjenester. Noen av dem er nok ulike benevnelser på den samme funksjon. Slike tjenester som Bibelen nevner, er hyrde, eldste, evangelist, profet, diakon, lærer m.m. Noen av disse tjenester sier Guds ord at kvinnen skal slippe. Det pålegges mannen å utføre disse. Det er en deling av oppgaver, ikke en gradering av verd.

Hva kvinnen skal slippeDe to viktigste tekstene om dette er 1 Kor 14,34ff og 1 Tim 2,11ff. I Korintierbrevet står det: ”Som i alle de helliges menigheter skal kvinnen tie i menighets-samlingene. For det tillates dem ikke å tale, men de skal underordne seg, som også loven sier. …det jeg skriver til dere, er Herrens bud.” Her ser vi at dette er noe som gjelder alle Guds menigheter og at det er et Herrens bud!

I 1 Timoteusbrevet står det: ”En kvinne skal ta imot læren i stillhet, hun skal underordne seg. Jeg tillater ikke en kvinne å opptre som lærer eller å være mannens herre, hun skal være i stillhet. For Adam ble skapt først, deretter Eva.” Her ser vi det tales om læreansvar og en ”hodefunksjon”, og at dette er en ordning Gud har satt fra skapelsen av. Se også Ef 5,22ff.. Denne hodefunksjonen er spesifikt omtalt i Ef 5,22ff. Her er det tale om ekteskapet, der kvinnen skal underordne seg mannen i alle ting.

Hvordan skal dette forstås?
Opp gjennom all tider har dette blitt forstått av de feste bibeltro forkynnere og lærere, at det er en spesiell tjeneste i menigheten som Gud pålegger mannen. Denne tjenesten er å ha ansvaret for læren og å være hyrde for Guds menighet. Det har vært og er ulikt syn på hvilke konkrete tjenester i vår tid dette gjelder, men selve prinsippet er helt klart i Guds ord.

Konsekvenser for NLMMenighetsordningen på Bibelens tid er ikke lik den vi har i vår tid. Guds ord er det samme og gjelder like mye for oss som for menigheten på NTs tid. Men hvordan forstår NLM dette inn i vår organisasjon?

A. Generalforsamlingen var NLMs høyeste organ i alle saker inntil 1997. Den avgjorde også lærespørsmål. Derfor var den sammensatt kun av menn.

B. Rådsmøtet. I 1997 ble GF åpnet for kvinner. Men da ble øverste myndighet i lærespørsmål overført til Rådsmøtet. Dette møtet består av menn, i hovedsak valgt av de ulike kretsene.

C. Hovedstyret. Dette styret er det øverste organ i misjonen vår mellom generalforsamlingene. De har et klart hyrde- og læreansvar og består derfor av menn.

D. Kretsformann og nestformann i kretsstyret. Kretsstyrene er øverste styrer i kretsene. De har ikke i sammen grad læreansvar som hovedstyret. NLM har derfor valgt at formann og nestformann i kretsstyrene skal ha et særlig hyrde- og læreansvar i kretsene og skal derfor være menn. Kvinner kan være ordinære medlemmer av kretsstyret.

E. Ulike stillinger. Flere av stillingene som ansatte i NLM har, innebærer et særlig lære- og hyrdeansvar. Ansatte i følgende stillinger skal derfor være menn: De øverste lederne ved hovedkontoret, rektorene ved bibelskolene, feltlederne på misjonsmarkene, kretsledere og forsamlingsledere.

F. Eldsteråd. Noen få forsamlinger har opprettet egne eldsteråd. Disse består av menn.

G. Forvalter av sakramentene. Denne oppgaven blir også tillagt menn, ut fra at det ligger en hyrdefunksjon til denne oppgaven

Dette er de viktigste stillinger og tillitsverv som NLM sier skal være tillagt menn. Alle andre stillinger og tillitsverv er derfor i prinsippet åpent for både kvinner og menn.

Kvinnelig forkynner?
Hva så med forkynnertjensten? Kan en kvinne være forkynner? På dette spørsmålet har det aldri vært stor uenighet i NLM. Det har vært noen få kvinnelige forkynner helt fra de første årene. Kvinnelige misjonærer har også reist og forkynt Guds ord og fortalt fra misjonsmarkene. I noen få forsamlinger har det imidlertid vært forbeholdt menn å tale på ordinære søndags formiddagsmøter. Dette møtet har da blitt regnet som hovedsamlingen i menigheten, der læren står i sentrum.

Både Bibeltrogna venner i Sverige og Luthersk Missionsforening i Danmark har tillagt forkynnerne en hyrde og lærefunksjon. Det betyr at kvinner ikke kan være forkynner i disse organisasjonene.

Hvordan kan vi i NLM tenke slik vi gjør, når det står at kvinnen skal tie i forsamlingen? Det gjør vi fordi vi prøver å se Guds ord i sammenheng, slik vi lærer bl.a. i 2 Pet 2,20. I avsnittene som taler om at kvinnen skal tie i forsamlingen, er det snakk om lære- og hyrdeansvaret. Det står flere steder i Guds ord at kvinner var aktivt med i veiledning og forkynnelse. Vi taler med andre ord om ulike forkynnernådegaver som lærer, profet og evangelist.

Øivind Andersen(avdød Fjellhaug-lærer) sier om profetisk tale: ”Med profetisk tale menes en åndsfylt Kristus-forkynnelse på basis av det profetisk-apostoliske ord”. Dette har han belegg for i 1 Kor 14,3: ”Men den som taler profetisk, taler for mennesker, til oppbyggelse, formaning og trøst.” I 1 Kor 11,5 står det hvordan kvinnen skal te seg når hun taler profetisk. Det betyr altså at kvinnen kan tale profetisk, men hun skal ikke ha ansvaret for læren.

Vi kan også merke oss at det var kvinner som fikk ansvar for å forkynne at Jesus var stått opp av graven. I Ap.gj 18,26 står det om Priskilla. Sammen med sin mann tok hun seg av Apollos og ”la Guds vei nøyere ut for ham.”

Kvinnelige presterHvordan kan vi være strekt imot kvinnelige prester, og samtidig åpne for kvinnelige forkynnere? Å være prest i Den norske kirke er per instruks å være hyrde for menigheten. Dette er i strid med Guds ord. En kvinnelig forkynner, som har nådegave til profetisk tale eller evangelist, er ikke en hyrde eller lærer for menigheten. Bibelen taler altså om ulike tjenester og nådegaver.

Derfor kan en kvinnelig forkynner med frimodighet vitne ut fra Guds ord. Den kvinnelige presten derimot har gått inn i en tjeneste som i følge Guds ord har blitt pålagt mannen. Derfor har hun en tjeneste i strid med Guds ord.

Ytterligere konkretisering
Det er alltid vanskelig å skulle konkretisere Guds ord inn i vår menighetstenkning når det gjelder tjenestedeling mellom menn og kvinner. At Guds ord taler om en slik tjenestedeling er helt klart. Å si noe annet vil være å fornekte Guds ord.

I avsnittet ”konsekvenser for NLM” har jeg nevnt de stillinger og tjenester som vi i NLM har vedtatt skal være for menn. Det betyr ikke at lista er fullstendig. Under vil jeg nevne noen tanker jeg har gjort meg angående ulike stillinger og tillitsverv i misjonen. Vi må absolutt kunne leve med at vi ser ulikt på enkelte konkretiseringer av tjenestedelingen, men det er ikke til å leve med at Guds ord forektes på dette området.

A. Kretsstyret. I Stavanger krets har de vedtatt at hele kretsstyret skal bestå av menn. Dette fordi de mener at kretsstyrt har et ansvar som kommer inn under hyrde og lærefunksjonen. Dette gjelder ikke minst med tanke på ansettelser av forkynnere. Jeg deler Stavanger krets sitt syn. Dette også ut fra Bibelens tale om mannen som kvinnens ”hode”. Kretsstyret er kretsens øverste organ. Det leder og er ansvarlig for arbeidet i kretsen.

B. Bibelskolelærer. Det har i mange år vært ansatt noen få kvinnelige bibelskolelærere i NLM. Disse har i liten grad hatt ansvar for ren bibelundervisning og troslære. Jeg kan ikke forstå annet enn at bibel- og troslæreundervisningen må ligge til mannen. Det gjelder i høyeste grad lærespørsmål.

C. Forkynnere med ansvar for bibelundervisning for voksne bør også være menn. Da tenker jeg på den klart læremessige forkynnelse. Dette gjelder også bibeltimeholdere på store arrangement og profilerende samlinger. Her er det imidlertid vanskelig og skille mellom de ulike nådegaver, så vi må trø varsomt.

D. Avdelingsledere. I misjonen er det mange stillinger som innebærer lederansvar og som ikke er nevnte over. Dette gjelder bl.a. ledere på misjonsfelt, misjonssekretærer og andre avdelingsledere ved hovedkontoret og rektorer ved videregående skoler. Både ut fra ”hode-tenkningen” og at disse stillingene nødvendigvis vil innebære en vesentlig grad av hyrdefunksjon, bør kvinner være fritatt slike stillinger.

E. Foreningsformenn i foreninger med offentlig møtevirksomhet. Det har vært vanlig i foreninger med mange medlemmer, at en av de ”eldste” blir valgt til formann. Men det har ikke vært lagt en eldstefunksjon til selve formannsvervet. Derfor har det noen steder vært kvinnelige foreningsformann. En er ”eldste” i kraft av nådegave og tillit, ikke i kraft av verv. Det er imidlertid helt naturlig i forsamlingene er at det velges en mannlig formann som har tillit som åndelig leder.

F. Søndags formiddagsmøter. Jeg kan ikke se at det er forskjell på forkynnelse søndag formiddag, i forhold til forkynnelse søndag kveld eller fredag kveld. Skille i syn her går altså ikke på klokkeslettet og dag for møtet, men på synet på hva et søndags formiddagsmøte skal være. Så langt jeg kan se har vi ikke i vår bedehussammenheng tillagt dette møtet annen vekt enn andre møter, slik de gjør bl.a. i Den Norske Kirke. Der er gudstjenesten søndag formiddag hovedsamlingen med vekt på lære og sakramentforvaltning.

Jeg kan altså ikke se at det er galt at ei kvinne er taler på et søndags formiddagsmøte. Dette ut fra at jeg ser på søndag formiddagsmøte på samme måte som møter til andre tidspunkt. Men dersom forsamlingen bestemmer at søndags formiddagsmøte skal være tilnærmet det Guds ord nevner som ”menighetssamling”, skal det være menn som er forkynnere.

I dette spørsmålet bør vi ta lokale hensyn. Vi må ikke stelle oss slik at noen av medlemmene må holde seg heime fra møter av samvittighetsgrunner.

Sunn romslighetI synet på flere av disse tillitsverv og stillinger jeg har omtalt i avsnittet over er det ulike meninger i organisasjonen vår. Det mener jeg det må være rom for. Vi skal forsvare vår overbevisning ut fra Guds ord. Men vi må kunne se noe ulikt på enkeltspørsmål og samtidig stå sammen som brødre og søstrer i tjenesten i misjonen.

Avvis vranglærereI våre dager brer vranglæren om seg i det norske folk. Kvinnelige prester, homofil praksis, livets to utganger, samboerskap er bare noen stikkord der Guds ord fornektes i dag. Vi må avvise vranglæren og vranglærerne i menighet og forsamling. Bibelen advarer oss mot å ta i mot dem og å gå og høre på dem!