mandag 26. oktober 2009

Engelsk eller norsk?

Det synges stadig oftere på engelsk i kristne sammenhenger. Import av sanger, ofte med karismatisk preg, brukes uten først å bli oversatt til norsk.

Før reformasjonen hadde det samme fenomen utviklet seg til det ekstreme. Sang og forkynnelse skulle foregå på latin, selv om det bare var prester som forsto det som ble forkynt. Luther fikk renske opp også i dette. Han fikk oversatt Bibelen til tysk, og samlingene om Ordet ble på nytt på morsmålet.

Som Guds barn har vi fått del i det største budskap på jord. ”Jeg som til døden skyldig var, er Jesu brud og Gud min far.” For ”det var en som var villig å dø i mitt sted, for at jeg skulle leve ved ham.”

Dette budskapet er skjult for det naturlige menneske. Ja, den syndige natur og djevelen er i kompaniskap, og gjør det de kan for å motarbeide evangeliet. Skal en synder bli frelst må evangeliet forkynnes og budskapet tas i mot i tro. Det er et verk av Den Hellige Ånd.

Men evangeliet er ikke noe tryllemiddel. Du kan preike så godt du kan på norsk, til en kineser som ikke kan norsk. Det har ingen frelsende kraft. Du blir heller ikke frelst av å forstå evangeliet, men evangeliet må høres på et mål du forstår, skal DHÅ få åpenbart det for ditt hjerte.

Når vi har et budskap som er forskjell på himmel eller helvete, må vi forkynne så klart og så enkelt vi får nåde til. Det skulle bare mangle at vi ikke bruker det språk som er morsmålet til de vi forkynner for, eller bruker tolk.

Når jeg preiket på Finnmarksvidda, ble jeg alltid tolket til samisk. På en av turene samtalte vi om hvorfor det var nødvendig. Alle forstår jo norsk, selv om de fleste har samisk som morsmål. Svaret var at noen av de eldste fikk ikke med seg hele sammenhengen på norsk. Til det var norskkunnskapene for dårlige. Videre sa de at de får mye mer ut av forkynnelsen når det skjer på deres eget morsmål. Jeg tror vi har noe å lære av våre venner i nord.

For meg er det derfor uforståelig at det stadig oftere brukes engelske sanger i norske forsamlinger. Det vitner om at sangen er viktigere enn budskapet. Det ytre viktigere enn hjerteforholdet til Jesus.

La oss ta inn over oss bønnen i en kjær bedehussang:

Fortell det gamle budskap, Det beste som jeg vet,
Om Jesu makt og nåde, Om Jesu kjærlighet!

Fortell det ganske enkelt Som til et lite barn!
For jeg er trett og såret, Omspent av syndens garn.

Fortell meg det så langsomt At det kan trenge inn,
Det budskap om forløsning, Dypt inn i sjel og sinn.

Fortell det jevnt og stille, Men legg dog alvor til.
Husk på jeg er en synder Som Jesus frelse vil!

onsdag 7. oktober 2009

Alkoholens forbannelse

Ei eldre kristen søster sitter i stua si og leser i den kristne avisa. Denne søster var alkoholiker i sin ungdom. Nå er hun frelst fra si synd og frelst fra alkoholen.

Men suget etter alkohol er ikke borte. I tunge stunder har det hendt at fristelsen ble for stor. Så var fallet et faktum, og angeren så voldsom etterpå. Heldigvis har hun funnet en Frelser å gå til, som tar imot henne på nytt og på nytt.

I dagens avis er det et intervju med en kristen leder. Han har et avslappet forhold til alkoholen. Bibelen sier ingen ting om at alkohol er synd, derfor drikker jeg litt til maten, sier han. Vi kan ikke være fanatiske heller.

Noen dager senere kommer misjonsbladet i posten. Vår kristne søster leser på ny om kristnes alkoholvaner. Et kristent ektepar sier at de i praksis er avholdende. Men mens kona mener det er galt å drikke av hensyn til nesten, hevder mannen at en kristen godt kan ta et glass vin eller ei pils til god mat.

For vår kristne søster blir kampen tøff. Satan har fått nye våpen i kampen for å føre henne tilbake i alkoholens vold. Så kommer et nødrop fra hjertes innerste; Hvorfor tenker ikke disse som Paulus? Han som aldri i evighet ville spise kjøtt, om det førte hans neste til fall.

Dette tenkte eksempel finnes det mange av i Norge i dag. Det undrer meg derfor hvorfor kristne kan være måteholdsfolk, og enda mer at de målbærer disse synspunkt offentlig. Det er også uforståelig at kristne aviser og misjonsblad påtar seg å være ”mikrofon” for disse synspunkt.

Leser vi statistikk over alkoholens skade, kan en bli skremt til avhold av mindre. Ulykker, vold, familietragedier og skader på foster er bare noen av alkoholens forbannelser. Og det er ikke små tall det er snakk om. Det er ingen enkeltfaktor som er årsak til så mye elendighet som alkoholen.

Heller ikke jeg finner uttalt i min Bibel at det er synd å ta et glass vin til maten. Men jeg finner mange formaninger som tilsier at jeg ut fra mitt ansvar for min neste, ikke har annet valg enn å være totalavholdsmann. Og det er da virkelig et godt valg. Livet er best uten alkohol!