tirsdag 27. juli 2010

Nådebarn

Det finnes mange fine navn på de kristne. Rosenius bruker uttrykket ”nådebarn” i en av sine andakter.

Se på de ekte nådebarna: De kjennes best på denne egenskap at trøsten ved Kristi blod er deres livstrang. De er ikke alltid som de burde være. Heller ikke er de slik en kunne ønske det. De har mange og mange slags skrøpeligheter å kjempe med. Men en ting skiller dem ut: Kristus er deres livs dypeste trang. (Den lille husandaktsboken, 25. juli)

Å bli et Guds barn, er det største som kan hende et menneske. Fra å være en evighetsvandrer på vei mot fortapelsen og helvedes gru, blir framtidsutsiktene totalt forandret. Nå venter en evig himmel og herlighet sammen med Jesus, der alt er bare godt.

Denne overgangen, den nye fødsel, skjer helt uten fortjeneste og medvirkning fra mennesket. Det skjer ved nåde fra først til slutt. Alle har syndet og står uten ære for Gud, sier skriften. Synden gjennomsyrer alle mennesker, i tanker, ord og gjerninger. Ja, vi er så forvrengt av synden, at vi tror vi kan frelse oss selv. I det minste med hjelp av en eller annen avgud.

Så skjer det underet med noen, at Den Hellige Ånd ved forkynnelsen av Guds ord, får åpnet øynene på synderen så han ser han er fortapt. Da blir evangeliet et uforståelig, men fantastisk budskap. ”Jesu, hans Sønns blod renser for all synd!” Jesu stedfortredende liv og død på korset, er noe synderen får ufortjent av nåde.

Dette nye livet som nådebarn, blir et kampfullt liv helt fram til målet i himmelen. Den gamle naturen vil ikke godta at alt er nåde. Den prøver også å overbevise om at ”det hører mere til som man må have med”. Anklagen kommer mot nådebarnet at det er for lite med nåden og Jesu verk.

Anklagen kan lyde som dette: ”Din bibellesning, ditt bønneliv, din vitnetjeneste er ikke som det skal være for en som er en kristen. Skal du med rette kalle deg et Guds barn, må du få orden på dette!”

I denne kampen er det en tørst for Guds barn å få høre på ny og på ny fra Jesus at ”min nåde er nok for deg”. Og som Jesus sier hos profeten Jesaja: ”Frykt ikke, jeg har gjenløst deg, kalt deg ved navn, du er min!”

Etter å ha fornektet Jesus, fikk Peter spørsmålet om han likevel elsket Jesus. Peter svarte fra hjertet: ”Herre du vet alt, du vet jeg har deg kjær!” Sangeren sier det på sin måte:

Når meisteren avsides tek meg
og seier, sei elskar du meg.
Då kviskrar det djupt i mitt hjarta:
Eg kan ikkje unnvera deg.
Eg kan ikkje unnvera deg.

søndag 18. juli 2010

Min åndelige heim


Det gamle bedehuset på Jørpeland.
 
De aller fleste mennesker blir født inn i en familie og får dermed automatisk en heim. Den som blir frelst, blir født på ny, blir født inn i Guds familie. Alle kristne er brødre og søstre i Herren.

(Min barndoms bedehus til høyre)

Men alle kristne kan ikke ha den samme åndelige heim. Det er både praktiske og åndelige årsaker til det. Guds ord taler om lokale menigheter, ja, endog om ”menigheten i hans hus”. Opp gjennom tiden har det også blitt store avvik i spørsmål om læren og synet på Guds ord. Resultatet er blitt mange ulike kirkesamfunn og forskjellige kristne organisasjoner.

På det menneskelige plan, går heimen og slekta i arv. Slik er det ikke med den åndelige heimen. Men den kristne heimen er antakelig den som har vært redskap til at flest er blitt vunnet for Guds rike. Ikke minst gjennom dåp, opplæring og forkynnelse av evangeliet.

Farsarv
Jeg er svært privilegert som har fått bli født inn i ei slekt med en rik kristen arv og med foreldre som er kristne. På farssiden stammer jeg bl.a. fra Sandvik-garden i Tysvær. Denne garden skal etter sigende være en ”Haugianergard”.

En av mine tippoldefedre var med å stifte Det Norske Misjonsselskap i 1842. Når bedehuset i Tysvær skulle bygges, reiste han til den kjente haugianeren John Haugvaldstad i Stavanger, for å få hjelp til å sette opp statutter for bedehuset.

I et senere slektsledd fortelles det om en tippoldefar som hadde en stor stein som han gikk bak for å be. Denne plassen var så mye brukt at det var store groper i bakken etter de bøyde kne.

I mi tid har flere av slektningene på farssiden vært aktive i misjonen(NLM), også som lønnede medarbeidere. Onkel Alf og familien var misjonærer på Taiwan i mange år. To av sønnene hans var også misjonærer ei tid. Søskenbarn Stein er forkynner, mens tremenningene Jan og Geir har hatt ulike stillinger i misjonen.

Far ble frelst da mor hans døde. Far var da 26 år og aktiv i idrettsmiljøet på Jørpeland. Han brøt totalt med dette miljøet og fant nye venner på bedehuset. Her har han fortsatt å gå helt til i dag.

Morsarv
Også på morssiden har det vært rikt kristenliv. Oldeforeldrene på Fjelde-siden var kristne og trofaste forbedere. To av barnebarna deres, Tore og Josef Tungland, var formenn i NLMs hovedstyre. Mormors søskenbarn, Trygve Bjerkrheim, var sangforfatter og redaktør av NLMs blad Utsyn.

Mor ble født samme år som foreldrene hennes ble radikalt omvendt i en vekkelse på Jøssang ved Jørpeand. Hun har derfor vokst opp i en kristen heim og vært en kristen hele sitt liv.

Kristen heim
Jeg har med andre ord vokst opp i en kristen heim. Under hele oppveksten hadde far andakt i heimen hver dag. Han var søndagsskolelærer, noe som førte til at jeg fikk gå på søndagsskole fra jeg var knapt tre år. Senere ble jeg også med i guttelag, skolelag, ungdomsforening og misjonsforening.

Mor og far var aktive i NLM. Det førte til at det var den organisasjonen som var min organisasjon i barndommen. På bedehuset på Jørpeland var det sju ulike organisasjoner. I min oppvekst gikk folk på hverandres møter, men følte et spesielt ansvar når ens egen organisasjon hadde møteserie.

Denne rike kristenarven har betydd uendelig mye for meg. Jeg står i stor takknemlighetsgjeld til mine forfedre, først og fremst til mor og far.

Det ble mitt
Likevel, frelsen går ikke i arv. Det er et personlig forhold mellom den enkelte og Jesus. Jeg ble født på ny enten ved forkynnelsen av evangeliet før dåpen, eller den dagen jeg ble døpt. Etter det er jeg blitt bevart i troen på Jesus som min frelser.

Da jeg var om lag 20 år opplevde jeg det store under å komme gjennom til bevisst liv med Gud. Jeg fikk gå over fra barnetro til personlig bevisst tro. Jeg fikk se mi synd og fikk hvile i at Jesu soning for mine synder holder innfor den hellige Gud. Jeg fikk også se at Jesu liv er fullkomment og hans liv ble mitt den dagen jeg ble født på ny.

Fra da av ble også NLM min åndelige heim. Selvsagt var jeg påvirket av oppvekst, foreldre og venner. Jeg var også påvirket av forkynnelsen på bedehuset og undervisningen på Fjelltun bibelskole. Men nå fikk jeg en personlig overbevisning om at det er her jeg hører heime. Her skal jeg få min åndelige føde ved å lytte til Guds ord i min forsamling. Her skal jeg få ta ansvar for at evangeliet skal nå ut i Norge og til jordens ender.

Etter dette har jeg fått bruke mesteparten av mi tid i tjenesten for Jesus i arbeidslaget NLM. Her har jeg følt meg heime på grunn av forkynnelsen av Guds ord, på grunn av synet på Guds ufeilbarlige ord, på grunn av at vi her har fått nå ut med Guds ord til mange unådde folkeslag, på grunn av det radikale lekmannssynet som var rådende i organisasjonen, for bare å nevne noe.

Her har jeg blitt vist stor og ufortjent tillit. Jeg har fått utløp for mitt kall og fått bruke de nådegaver Gud har gitt meg. Forkynnelsen, mye forbønn, de helliges samfunn og tjenesten har vært med å bevare meg på himmelveien.

Her vil jeg bli
Så er det langt fra alt som foregår i NLM jeg er enig i. Det er ting som skjer og vedtak som blir fattet som gjør meg urolig og som jeg er dypt uenig i. Derfor har jeg flere ganger tatt til motmæle både offentlig og internt. Derfor kommer det fra tid til annen noen kritiske tanker også på denne bloggen.

Dette gjør jeg ikke av dømmesyke eller ønske om å skade heimen min. Tvert i mot. Det er av omsorg, og på grunn av et ønske om ettertanke og prøving av synspunkt på Guds ord. Jeg trenger hjelp til justering av kursen, og mitt ønske er selv å få være til hjelp for en og annen.

Så lenge ikke min samvittighet blir bundet, kan jeg ikke og vil jeg ikke forlate min åndelige heim. Guds ord sier at vi ikke skal forlate vår egen forsamling.Jeg står ikke ansvarlig for andres synspunkt og vedtak. Men jeg ønsker at organisasjonen min skal tenke og handle mest mulig i trå med Guds ord. Det vil jeg be om, arbeide for og kjempe for.

Så lenge jeg er med i NLM-familien, blir ikke organisasjonen fullkommen. Men, enda er det noen som forkynner Guds ord klart og rent i organisasjonen. Enda er det noen som blir frelst gjennom å lytte til Guds ords forkynnelse ved skrøpelige NLM-redskap. Enda får vi være med å oppfylle Herrens befaling om å gå ut å gjøre alle folkeslag til hans disipler. Alt dette til tross for mye skrøpelighet og mange feilskjær.

Jeg har hatt og vil fortsatt ha min åndelige heim blant dette folket. Om jeg heretter ikke skal være ansatt i organisasjonen, vil det fortsatt være min heim. Jeg er svært takknemlig for denne heimen. Jeg er glad i misjonsfolket som jeg får tjene sammen med.

torsdag 8. juli 2010

Jesus kommer snart


For ennå er det bare en ganske liten stund igjen, så kommer han som komme skal, og han skal ikke dryge. Heb 10,37

Helt fra syndefallets dag i paradis, hadde Gud gitt menneskene et løfte om en frelser som skulle komme for å gjenopprette det synden hadde ødelagt. Veien til Gud var steng. Ikke noe urent kommer inn i himmelen.

En dag ble Jesus født til jord, Guds egen Sønn ble menneske. Han kom når folk flest ikke ventet ham. Han kom og fullførte et fullkomment frelsesverk, ved sin død og oppstandelse. Veien til himmelen var på ny åpen. Jesus er veien.

Kort tid etter oppstandelsen ble Jesus rykket i sky opp til himmelen. En engel viste seg da for disiplene og sa: ”Denne Jesus som er tatt opp fra dere til himmelen, skal komme igjen på samme måten som dere så ham fare opp til himmelen!”(Ap.gj 1,11)

Mange av Jesu disipler trodde Jesus ville komme igjen i deres levetid. Kanskje hadde de glemt det Jesus sa at for Gud er en dag som tusen år og tusen år som en dag. Mange ble utålmodige og lurte på om Jesus ikke holdt det han lovet. Apostelen Peter fikk svaret på det spørsmålet: ”Men han har tålmodighet med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortap, men at alle skal komme til omvendelse.” (2 Pet 3,9)

Nå har det gått to tusen år. De fleste tegn som skulle skje før Jesu gjenkomst er gått i oppfyllelse. Det er like før Han kommer. Er du klar? Når han kommer, er det kun to alternativ: Noen får høre: Gå bort til den evige ild. De andre får høre: Kom hit og arv himmelen.

Når Jesus kommer er det for sent å bli frelst. I dag er frelsens dør åpen. ”Den som har Sønnen(Jesus) har livet. Den som ikke har Guds Sønn har ikke livet.” (1 Joh 5,12)