fredag 27. mai 2011

Hvem inviterer vi?


NLM Region Øst måtte nylig be en artist som skulle synge på deres årsmøte, om likevel ikke å komme. Årsaken var at det viste seg at artisten også skulle synge på et arrangement for homofile.

En sangers lære og liv
Det er ikke lett å ha oversikt over alt som sangere og talere tenker og står for. Det er vanskelig å gardere seg mot å gjøre feil. Likevel reiser denne hendelsen et viktig spørsmål. Hvem inviterer vi som forkynnerer og sanger på våre møter og arrangement?

Nevnte artist uttalte til avisa Vårt Land i ettertid at hun er en ”kristen hetrofil samboer”. Guds ord sier at alt samliv utenom ekteskapet er synd. Den som innretter livet sitt i strid med Guds ord, kan vi derfor ikke invitere til å være forkynner eller sanger.

Vranglæren brer om seg
I ei tid der læren er i oppløsning i mange kristne sammenhenger, der vekkelsene har stilnet og den åndelige søvn bre om seg, er det om mulig enda viktigere enn før å være nøye med å forkynne sannheten tro i kjærlighet.

Vi lever i de siste tider. Svermeriet fra karismatiske bevegelser brer om seg. Liberal teologi er i frammarsj. På Menighetsfakultetet lærer nå nesten halvparten at det er OK med homofilt samliv. Dette på presteinstitusjonen som nettopp i si tid ble opprettet som en motvekt mot liberal teologi.

Har de Jesus-vitnesbyrdet?
I denne forførende tid må vi være nøye med hvem vi slipper til på våre talerstoler. Bibelen taler om å prøve åndene. Vi må lytte etter Jesus-vitnesbyrdet. Vi må spørre: Har de rett lære i de vesentlige punkt? Har de kall og nådegave fra Gud?

Bibelen sier at troen kommer av forkynnelsen vi hører. I den siste tid skal folket bli matlei. Vi ser det i bygd og by. Det er få som kommer til samlingene om Guds ord.

Får de som kommer høre det gamle budskap enkelt og klart? Får de høre et budskap som avslører synden? Får de høre en innbydelse til å komme til Jesus? Får de hjelp og veiledning til å innrette livet etter Guds ord? Får de høre oppbyggelig vitnesbyrd gjennom sang?

Vi trenger å ransake oss selv og vår virksomhet. Vi trenger å rope om nåde og ydmykhet innfor den levende hellige Gud. Vi trenger å be om å få ha blikket festet på Jesus, og en virksomhet som maler Kristus for øynene på folket.

Slipp nye nådegaver til!
Så må vi også legge til. Det er viktig å slippe ungdommene til på våre bedehus. Vi må framelske vitnesbyrdet. Vi må framelske nye ledernådegaver. Vi må framelske natur og nådegaver til å synge om Jesus. Dette betyr at vi som har levd noen flere år med Jesus, noen ganger må være villige til å trø litt til siden for at andre kan slippe til. Så må vi også være villig å gå noen skritt sammen med de unge i veiledning og oppmuntring.

Men den som lærer i strid med Guds ord eller innretter livet sitt i strid med Hans bud, de slipper vi ikke til på våre talerstoler. Kjærlighetens apostel Johannes sier: ”Om noen kommer til dere og ikke fører denne lære, da ta ikke imot ham i deres hus og hils ham ikke velkommen! For den som hilser ham velkommen, blir medskyldig med ham i hans onde gjerninger.” 2 Joh 1,10-11

mandag 16. mai 2011

Gratulerer med dagen!

Vi har stor grunn til å gratulere hverandre med dagen og landet. Vi bor i et fantastisk land. Derfor er det også stor grunn til i takknemlighet minnes de som har vært med å bygge dette fantastiske landet.


Guds velgjerninger mot Norge
Men på en dag som dette er det først og fremst grunn til i takknemlighet å minnes Guds velgjerninger mot oss som folk. Gud har vært uendelig god mot oss her i Norge.

Naturen
Tenk på den fantastiske naturen vi har. Vel er det mye gråstein. Jeg har fått reise mye over hele landet. Det er ikke få ganger jeg nesten har miste mål og mæle når jeg ser stupbratte snøkledde fjell speile seg i blikkstille fjorder.

Eller når nordlyset farer over himmelen i grønt og til tider hele fargespekteret. Du hører det suser, stemningen er magisk.

Andre steder er det måkeskrik og fisk i vannet som dominerer bildet. EN fantastisk skjærgård med holmer å skjær.

Vi har også vært sparte for store naturkatastrofer i landet vårt. Jordskjelv, vulkanutbrudd, tørke og flom er nesten ukjente fenomen. Andre land plages jevnlig med slikt, og det koster til tider store mengder med mennesker livet. Er det ikke Guds velgjerning mot oss som folk?

Velstand, fred og frihet
Vi kan fortsette og nevne: Rikdom og velstand, demokratisk
styresett, arbeid til de fleste, og de som ikke har arbeid får trygd.

For ikke å snakke om ”gryta hennar mor”! Ennå får mange av de små vokse opp i trygge familiære omgivelser. I en heim som gir trygghet og er min! Familien er selve grunnpilaren i samfunnet.

Fred og frihet er neste stikkord. De siste 60 år har vi fått leve i fred. Når vi hører om all elendighet av krig og terror rundt om i verden, er det ufattelig at vi i vårt land skal få leve i fred og frihet. Det er en stor Herrens velgjerning mot oss.

Og ikke minst må vi takke fo den rike kristenarven i landet vårt. Norge har hatt evangeliet i 1000 år. Kristendommen har gjennomsyret hele vårt folk og vår tenkning, og enda er der levende menigheter i landet vårt - etter 1000 år.

Vårt heimland i mørker lenge låg,
Og vankunna Ijoset gøymde.
Men, Gud, du i nåde til oss såg,
Din kjærleik oss ikkje gløymde.
Du sende ditt ord til Noregs fjell,
Og ljos over landet strøymde
.

(Elias Blix, Sangboken nr.814 v.2)

 Ser du Guds velgjerninger i alt dette. Takker du for Hans gode gaver? I 1 Kor 4,7 sier Jesus det slik: ”Hva har du som du ikke har fått”. Alt er Guds gode nåde mot oss!


Hvordan vi skjøtter arven
Men vi må også ta med; Om Gud har velsignet oss rikt, har vi ikke skjøttet hans gaver like godt. Når israelsfolket skulle inn i det lovede land, etter å ha vandret i ørkenen i 40 år på vei fra Egypt, minnet Moses dem om på Guds vegne:

”Når Herren din Gud fører deg inn i det landet han med ed har lovt å gi dine fedre Abraham, Isak og Jakob - store og gode byer som du ikke har bygd, hus fulle av gode ting som du ikke har samlet, utgravde brønner som du ikke har gravd, vingårder og oljetrær som du ikke har plantet - når du eter og blir mett, da ta deg i vare at du ikke glemmer Herren, som førte deg ut av landet Egypt, av trellehuset!” (5 Mos 6,10-12)

Dessverre ser vi nettopp mye av dette skje også i Norge. Vi har fått lover som er direkte opprør mot Gud. Gud sier du skal ikke slå i hjel. Norske myndigheter har vedtatt en fosterdrapslov som tillater drap av ca. 15 000 barn hvert år.

Vi har fått en kjønnsnøytral ekteskapslov som sidestiller ekteskapet og forhold mellom to av samme kjønn. Kristendommen fjernes fra skolene. Vi ser at de kristne grunnverdier svekke i samfunnet vårt. Det blir ikke til velsignelse for oss.

Også i kirken merkes at folket er på vei bort fra Gud. Kanskje det er her frafallet begynner og er størst. Den sunne bibelske lære har trange kår. Bibelens ord forkastes folk vil helst ha det som klør en i øret.

Det mangler så ikke på mørke skyer. Vi må be Gud fortsatt se i nåde til oss, og ikke flytte lysestaken fra vårt land. At vi må våkne før det er for sent!

Tross alt dette har vi likevel stor grunn til lov og takk for alle Guds velgjerninger mot landet og folket vårt.

Dypeste grunn til takk
I salme 103 minner David seg selv og folket sitt om ikke å glemme Herrens velgjerninger. Det er fantastisk stort å få bo i et land som Norge. Men det er noe som er enda større, å få være borger i Guds evighets rike.

Det som betyr noe framfor alt, er det som ikke bare får konsekvenser for det jordiske fedreland, men også for det himmelske. Det er om å gjøre for oss mennesker å få våre synder tilgitt Det er det David har fått opplevd og som han vitner om i denne salmen.

David falt dypt i synd, men fikk oppleve å få tilgivelse og frelse.

”Han som forlater all din misgjerning, som leger alle dine sykdommer…Han gjør ikke med oss etter våre synder, og gjengjelder oss ikke etter våre misgjerninger. For så høy som himmelen er over jorden, er hans miskunnhet mektig over dem som frykter ham. Så langt som øst er fra vest, lar han våre misgjerninger være langt fra oss. (Salme 103,3, 10-12)

David hadde møtt en som forlot all hans misgjerning og som ikke gjorde med han etter hans synder. Hvem var det? Jo, det var Jesus Kristus.

Harald Hårfagre var den som fikk samlet Norge til ett rike. Han ble en veirydder for Norge som nasjon. Nesten 1000 år før levde det en annen slags konge i Israel. Han var ikke konge av denne verden. Men han kom hit ned for å åpne døra og veien inn til det himmelske rike.

Det var en ufattelig pris han måtte betale. Gud Fader gjorde med Jesus etter dine synder, for at du skulle få gå fri. Guds vrede over di synd rammet Jesus for at den skal slippe å ramme deg.

”For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.” (Joh 3,16)

Tenk at det er mulig for syndere å komme bort fra fortapelsens vei og inn på himmelveien. Det skjer ved i tro å ta imot Jesu fullbrakte frelsesverk.

For en som daglig kjempe med synda som er så levende, er det ufattelig stort å få hvile i at synden er sonet, tatt bort -så langt som øst er fra vest. Uendelig! Jeg er fri i Jesus!

Dette er det som gir størst grunn til å feire. Men det legger ingen demper på feiringen og takknemligheten over vårt jordiske fedreland. Tvert i mot. Vi skal ikke glemme ALLE hans velgjerninger.

Me tenkjer på landet, det land du oss gav,
Så underleg fagert frå høgfjell til hav,
Med som ikkje kan tolkast med ord:
Å, Herre, din nåde mot Noreg var stor!
Din nåde var stor imot Noreg.

Me minnest din nåde - vår Gud, ha då takk
Fordi at ditt gledebod landet vårt rakk
Og skapte ein livsdag så sæl i vårt nord!
Takk, Herre, - din nåde mot Noreg var stor!
Me takkar deg, Herre, for Noreg.


(Trygve Bjerkreim: Sangboken nr.818 v1+6)


fredag 6. mai 2011

Noen mangler

Det nærmer seg tid for feiring av Norges nasjonaldag. Vi gleder oss over fred og frihet. Vi gleder oss over at vi får feire dagen vår med barn som synger og roper ”hurra”. Våpen og politikk blir denne dagen lagt til side.


Vi har uendelig mye å takke for som får bo i et slikt land. Nyhetene fra andre deler av verden forteller og krig og terror, om jordskjelv, tsunamier og tornadoer. I mange land er det stor fattigdom og politisk og religiøs undertrykking. Vi har virkelig grunn til å takke vår Gud for at vi får bo i vår fredelige del av verden.

Likevel er det et stort MEN! Det er mange som savnes i barnetogene 17. mai. Hvert år er det ca. 15 000 barn som blir tatt livet av før de er født, omtrent like mange som det bor i Eigersund kommune. I landets barnetog mangler det altså ca 150 000 tusen skolebarn!

Vi har en lov i landet vårt som gjør de minste av de minste helt rettsløse. Det er ingen til å tale deres sak. Det er helt opp til mor og de hun eventuelt har rundt seg, til å avgjøre om barnet får leve eller om det må dø.

Hvordan kan slikt skje i verdens rikeste land? Hvordan kan vi tilta oss en rett til å avgjøre liv og død for små barn? Hvorfor tåler vi så inderlig vel den urett som ikke rammer oss selv? Hvorfor har vi laget en slik lov som setter mor i en forferdelig situasjon? En situasjon som fører til at mange av disse kvinnene som skulle vært mødre, i stede får psykiske problem.

Det er på høy tid at vi gir barna rettsvern! Det er på høy tid vi opphever den grusomme loven som har tatt livet av kanskje så mange som 350 000 barn i Norge de siste 23 årene. La 17.mai bli en rungende takk for landet vårt, og et like høyt JA til livet!


(Leserinnlegg i Dalane-Tidende 06.05.11)

onsdag 4. mai 2011

Valg av åndelige ledere

(Ill. foto. Kretsstyret Namdal og Sør-Helgeland krets)

Det nærer seg tid for valg til regionenes styrer. Når misjonsfolket skal velge sine ledere er det mange ting å ta i betraktning.


Under følger noen råd som vi gjør vel i å lytte til.

"Læretukt og vakt om den rette lære er en viktig del av organisasjonens ansikt utad. Derfor kan ingen betros lederansvar og forkynneroppdrag i NLM dersom de ikke står klart på Skriftens og bekjennelsens grunn." (HS i "Veien fram" s.183)

"Ved val av styre bør ein velje personar som i størst mogleg grad identifisere seg med det grunnsyn og den ideologi som Misjonssambandet står for." (Håndbok for foreningsledere s.5.4 pkt. B)

"Forpliktelsen på Skriften medfører at vi også som en kristen organisasjon må si et myndig nei til dem som lærer i strid med den - enten de opptrer innen våre egne rekker eller utenfor." (HS i "Vår holdning til Bibelen" s.26)

"Den karismatiske bevegelse skaper bare ytterligere uklarhet i norsk kirkeliv, hvor sikten er dårlig nok fra før......
Vi ønsker nemlig ikke at folk skal komme inn i våre foreninger og forsamlinger og forsøke å innføre en teologi som vi kjenner oss fremmed overfor og som vi ikke helt og fullt får til å harmonere med Bibelen." (Egil Grandhagen i Dagen 02.06.80)

"Bibelen taler klart om tjenestedeling mellom menn og kvinner i den kristne menighet, og...ansatte må forplikte seg på dette grunnprinsipp." (GF i NLM,Bergen 1991)

”Det er ikke rett at en som gifter seg igjen etter en skilsmisse, eller som er gift med en fraskilt, skal inneha lederoppgaver i den kristne forsamlingen.” (Ekteskapet – Guds gode skaperordning GF i NLM, Lillehammer 1994)