tirsdag 31. juli 2012

Vi forkynner Kristus korsfestet


Er det greit å bytte ut forkynnelsen med en konsert? Forkynner vi evangeliet når vi sier at Gud er kjærlighet?

Mye står og faller med forkynnelsen av Guds ord. I forbindelse med at Carl Fr. Wisløff ble 90 år i 1998, gav Lunde forlag ut ei bok med tittelen ”Gjør en evangelists gjerning”. Den inneholder seks viktige foredrag av Wisløff om forkynnelsen.

Under følger noen sitater fra boka, til inspirasjon og ettertanke.

Hindringer for vekkelsesforkynnelsen
·        Verden ligger alltid i det onde(1 Joh ,19), og den vil så gjerne tilby hjelp til å flykte bort fra innflytelsen fra Guds ord.

·        Der hvor Kristus ikke blir forkynt, der finnes ingen Hellig Ånd til å skape, kalle og samle den kristne kirke, og utenfor kirken kan ingen komme til Herren Kristus (Luther)

·        Bibelsk vekkelse – det er noe som skjer med fortapte syndere som trenger å bli reddet fra evig fortapelse. Og redningen er at syndene blir tilgitt og synderen renset i Jesu blod – og oppreist til nytt liv i Åndens kraft.

·        En prest som tenker på seg selv og sin menighet som syndere, født med synd og skyldig til dommen, vil formane folk til å søke frelse. De må bli frelst fra evig dom.

·        Vi kan invitere til evangeliske møter, med det er Den Hellige Ånds verk at menneskers samvittighet våkner så de spør hva de kan gjøre for å bli frelst. Han arbeider gjennom forkynnelsen av evangeliet.

·        Folk vet ikke hva som virkelig er aktuelt – sett i evighetens lys er det bare Bibelens budskap som for alvor har aktualitet for mennesker på vei mot evigheten.

·        Enhver som vi forkynne det sanne evangelium, må erkjenne at det ikke er nok å si at Gud er kjærlighet. Det er heller ikke tilstrekkelig å si at vi bli frelst ved tro alene. Både Jødedommen og islam forkynner at Gud er nådig og tilgivende. Men de kjenner ikke den dyre pris som måtte betales – de vet ikke at frelsen kostet Guds Sønns stedfortredende død for våre synders skyld. Vi er dyrt kjøpt(1 Kor 6,20).

·        Tidligere generasjoner av troende ønsket å sitte ned å lytte til Guds ord. De så på det som helt nødvendig for sitt kristenliv. I dag har vi en type kristne som ser ut til å foretrekke jazz-konserter fremfor å høre Guds Ord. Dyktige musiker og sangere har tatt predikantens plass.

·        Noen ganger får jeg inntrykk av at noen forsøker å vinne folk og påvirke dem ved å likne verden på så mange måter som mulig. Men kristne burde heller markere seg i verden ved å være annerledes. Eter sier at verden undrer seg over at troende ikke løper med dem ut i den samme strøm av utskeielser(1 Pet 4,4).

Carl Fr. Wisløff

Forkynnelse om dåpen
·        Ingen blir frelst uten tro på Kristus. Tro på Kristus er gjenfødelse. Tro er nytt liv. Et menneske kan bli frelst uten å være døpt, men det kan ikke bli frelst uten tro.

·        Dåpen er badet til gjenfødelse, ifølge Kristi ordning. Slik er det selv om noen skulle bli født på nytt før de blir døpt. Guds Ord er et livgivende Ord selv om det er hørt av noen som allerede har liv i Kristus. (Johann Gerhard)

·        Omvendelse skulle forkynnes for alle fordi det alltid vil være noen som aldri har opplevd å bli omvendt.

·        Husk at det er folks samvittighet som må bli vekket… Samvittigheten trenger å bli vekket slik at en må bekjenne syndene og se nødvendigheten av å gjøre opp med sin neste osv.

Lov og evangelium i forkynnelsen
·        Gud bruker sitt Ord på to måter. På den ene siden anklager Gud oss for våre synder. På den annen side tilgir Gud oss våre synder og trøster oss.

·        Det snakkes ikke så rent lite om korset og Jesu kjærlighet i dag, men jeg er redd mye av denne forkynnelsen ikke er noe annet enn fordekt forkynnelse av loven.

·        Å forkynne loven uten samtidig å si at Jesus døde for oss syndere er ikke sann forkynnelse av Guds hellige lov.

·        Ved evangeliet vil Gud gjøre sin egentlige gjerning, nemlig å levendegjøre og trøste. Gud lukker hvert menneskes munn ved loven.

·        Det største en kan legge vekt på, er hva en alt har i Kristus, ikke at Gud har mer å gi. Les Rom 3,22-28.. Når vi tar imot Kristus som vår frelser, tar vi imot ham med alt det han er og har. Vi tar ikke imot hans rettferdighet én dag og hans helliggjørelse et par år senere (1 Kor 1,30)

·        Bare loven skal forkynnes for kjødet. Men i samvittigheten, det vil si selve gudsforholdet, der skal jeg ikke vite av noen lov, betingelser, forhold og lignende For jeg vet meg ikke noe til frelse uten Jesu Kristus og ham korsfestet.

  • Jeg ville så gjerne at mitt kristenliv skulle være fullkomment, og jeg har bedt Gud mer om dette enn om noe annet. Men gjelder det min salighet, da sier jeg som så: Jeg vil ikke ha noen annen rettferdighet enn min Herre Jesu Kristi rettferdighet. Holder ikke mitt kristenliv prøven, så holder min Herre Kristus. (Rosenius)
Forkynnelsen skal være bibelsk – hva vil det si?
·        Forkynnelsen er det viktigste i gudstjenesten. Det er bedre å utelate alt annet enn å utelate Guds Ord, sa Luther.

·        Den som skal forkynne det kristne budskap må vite at Guds Ord står fast til evig tid.

·        Moraliserende forkynnelse: Denne teologien hevder at Jesus har gitt oss et mønster, han har vist oss veien som vi skal følge. Den berømte utfordringen fra Charles Sheldon ”Hva ville Jesus gjort?” blir den kristne parole og løsningen på ethvert moralsk problem.. Den moralistiske forkynnelsen passer ikke inn i Bibelens referanseramme – den er ikke bibelsk.

Forkynnelsen må være aktuell
·        Det er bare den uendelig viktige sak å tilføye, at menneskene av seg selv ikke vet hva som er deres største nød: Jeg er en synder, jeg står i den allmektige Guds øyne som en fortapt synder, som må bli frelst ved troen på Jesus, ellers går jeg evig fortapt.

·        Det viktigste er sagt i Bibelen: Om noen taler, han tale som Guds Ord (1 Pet 4,11).

·        Jeg skal ikke be om syndenes forlatelse på vegne av min preken: Nei, jeg skal – som Jeremias – være frimodig og si: Så sier Herren! Og: Jeg har vært Herrens talsmann i denne prekenen. (Luther)

Den pietistiske utfordringen
·        Hva kan man gjøre for å bli frelst? Ingen ting, i grunnen. Men jo – han kan gjøre en ting: Han kan komme å høre – høre Guds Ord. Og så kan han be Guds Ånd åpne hjertet hans, så Ordet kan ha sin rette virkning.

·        Dette er ingen tilfeldighet. De som har opplevd en vekkelse og omvendelse i sitt eget liv, vil også kunne få øye på andres åndelige nød – også om disse bor i fjerne, fremmede land.

·        Skikk dere ikke lik med verden. (Rom 12,2). I dag kan det se ut som om dette er snudd på hode. En kan få inntrykk av at kristen ungdom skal leve og ferdes akkurat som det er vanlig i deres verdslige miljø. De gamle veiledere sa: Hold dere borte fra teater og dans osv. Nå ser det ut til at de skal slå følge både på dans og diskotek.

fredag 20. juli 2012

Guds levende ord


For Guds ord er levende og virkekraftig og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom helt til det kløver sjel og ånd, ledd og marg, og dømmer hjertets tanker og råd. (Heb 4,12).  

Du som lever med Jesus har erfart dette i ditt eget liv. En gang blir du avslørt av Ordet. Dine motiv, tanker og handlinger var i strid med Guds vilje, og Ordet avslører deg som en synder. Andre ganger åpner evangeliet seg for deg på nytt. Du har kjempet i uro og tvil, så får du se det på ny: Frykt ikke! Jeg har gjenløst deg, kalt deg ved navn, du er min! Da kommer frelsesfryden og jubelsangen: Kor stort det er å væra frelst å eiga fred med Gud, då kan du by meg kva som helst, ja gull og konge skrud.

I vekkelsesfattige tider er det lett å miste troen på forkynnelsen av Ordet. Men Gud er den samme i dag som før. Og Ordet er det samme. Det kan nok hende at jordsmonnet er hardere nå enn på lenge, men ingen ting er umulig for Gud. Det eneste vi kan si med sikkerhet er at det blir ingen vekkelse hvis vi slutter å lese og å forkynne Guds Ord.
Og hvordan kan de tro på en som de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre uten at det er noen som forkynner? … Så kommer da troen av forkynnelsen som en hører, og forkynnelsen som en hører, kommer ved Kristi ord.

Nettopp av den grunn er det så viktig for Satan, verden og kjødet å føre oss bort fra Ordet. Allerede i paradis ble tvilen sådd: Har Gud virkelig sagt? Dette gamle spørsmålet er mer aktuelt i vår tid enn noen gang. Sentrale sannheter i Ordet blir fornektet. Ikke bare av verden, men av mennesker som er satt til ledere i menighetene.

Kvinnelige prester, fosterdrap, homofile partnerskap blir forsvart. Helvete blir fornektet. Det gamle testamentet blir omgjort til legender. Jesus blir fornektet som eneste vei til himmelen. Jo, den åndelige gift har virkelig fått spre seg i vårt folk. Det er grunn til å sørge og be!

Siden det er Ordet og forkynnelsen av evangeliet som føder på ny og holder gudslivet oppe, er de vonde makter opptatt av at kristenfolket skal komme bort fra nettopp dette. Da er strategien å sette andre ting i stede, å la virkemidler få mer plass enn Nådemidlet. Underholdning og konserter fortrenger forkynnelsen av Guds ord. Verdens tankegang får mer rom enn Guds tanker. Resultatet blir en åndelig sultkatastrofe.

Vår tid er veldig lik profeten Jeremias` tid. Da var diagnosen: Profetene profeterer løgn, og prestene styrer etter deres råd, og mitt folk vil gjerne ha det slik.  Til folket da sa Herren: Stå på veiene og se til, spør etter de gamle stier. Spør hvor veien går til det gode, og vandre på den! Så skal dere finne hvile for deres sjeler.  

Hvor går veien? Jeg er Veien, sier Jesus. Hans navn er Guds Ord. Kornelius fikk englebud: Gå og hent Peter, han skal tale ord til deg som du kan bli frelst ved! På denne veien følger Guds velsignelse. På denne veien kan vi med frimodighet vente på vekkelse og nytt liv.