lørdag 27. oktober 2012

Alt i Jesu

 
Det er stort å være frelst. Det er frigjørende for legeme og sjel. For alt som jeg trenger for liv og død, det har jeg i gaven fra himmelen, Jesus.

For det er hans verk at dere er i Kristus Jesus, han som for oss er blitt visdom fra Gud, rettferdighet og helliggjørelse og forløsning. 1 Kor 1,30

Dette er et av de bibelvers jeg er spesielt glad i. Det er så befriende å lese. Jeg kjenner meg selv. Jeg vet og merker at jeg har et kjød, den gamle natur, med dets synder og lyster. Jeg kjenner meg igjen i bildet som Bibelen bruker om ”skatten i leirkar”. Jeg sammenlignes med et skrøpelig leirkar.

Men så er det slik at i leirkaret kommer den fantastiske skatten klart fram. Skatten er evangeliet, Jesu verk for meg. Det er ikke meg og min kristendom som skal skinne, nei på en slik skrøpelig bakgrunn blir evangeliet så stort og fantastisk.

Hans verk
For det er hans verk” v30a. Hans verk! Verket er Guds fullkomne frelse i Jesus. Verket er Guds fra begynnelse til slutt. Det er ikke noe av mitt eget, verken gjerninger, lovprisning, tjeneste, bibel- og bønneliv eller hva det måtte være. Nei, frelsen er Guds, Jesu, verk alene!

I Kristus Jesus
For det er hans verk at dere er i Kristus Jesus”. I Kristus Jesus. På den plassen får vi som Guds barn leve. I Jesus. Omsluttet av han på alle kanter, av Jesus og hans verk.

”Men det som var en vinning for meg, det har jeg for Kristi skyld aktet som tap. Ja, jeg akter i sannhet alt for tap, fordi kunnskapen om Kristus Jesus, min Herre, er så meget mer verd. For hans skyld har jeg tapt alt, jeg akter det for skrap, for at jeg kan vinne Kristus og bli funnet i ham, ikke med min egen rettferdighet, den som er av loven, men med den jeg får ved troen på Kristus, rettferdigheten av Gud på grunn av troen, Fil 3,7-9

Alt i Jesus
Så kommer en nøyere forklaring på hva vi har i Jesus: ”han som for oss er blitt visdom fra Gud, rettferdighet og helliggjørelse...”

Alt i Jesus. Hele hans frelsesverk er ditt, du som tror på Ham:

   -Hans soning for syndene dine.
   -Hans frikjøping på korset fra synden, verden og djevelens makt.
   -Hans fullkomne liv. Han levde for din skyld fra unnfangelse til død. Han gjorde aldri ei
    synd, aldri en forsømmelse. Han var aldri ulydig, aldri svik i tjenesten, ikke svikt i bønneliv
    osv
   -Hans helliggjørelse er min. For Gud kan jeg ikke bli mer hellig enn jeg er i Kristus.
   -Ja til og med veksten i kristenlivet er ei frukt av evangeliet. Vi elsker fordi han elsket oss
    først. Gjerningene er lagt ferdige så vi får vandre i dem.

Derfor er det er virkelig grunn til å synge:

Å, tenk at det var for meg At Kristus på krossen hang.

No ser eg den livsens veg, No syng eg den nye song.
Ein fallande, feilande syndetræl
Då føddest på ny ved Guds kjæleiks eld.

Å, lær meg den vegen gå, Ja, trengja meg fram med makt,

Og der innmed krossen sjå Den Golgata kjærleiks pakt.
Kor sælt det er at den pakta held
Frå tida sin morgon til livsens kveld.

Forløsning
Forløsning hører også med til Jesu verk for meg. Forløsningen, syndenes forlatelse. Og også den endelige forløsning:

Og en av de eldste tok til orde og sa til meg: Disse som er kledd i de lange hvite kjortler – hvem er de? Og hvor er de kommet fra? Jeg sa til ham: Herre, du vet det! Og han sa til meg: Dette er de som kommer ut av den store trengsel, og de har tvettet sine kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod.

Derfor er de for Guds trone og tjener ham dag og natt i hans tempel, og han som sitter på tronen, skal reise sin bolig over dem. De skal ikke hungre mer, heller ikke tørste mer. Solen skal ikke falle på dem, eller noen hete. For Lammet, som er midt for tronen, skal vokte dem og føre dem til livets vannkilder. Og Gud skal tørke bort hver tåre fra deres øyne. Åp 7,13-17

Amen, halleluja!

Kom til Jesus
Hvis du ikke eier denne skatten, kan den bli din mens du leser dette. Jesus vil så gjerne få gi den til deg også! Han innbyr deg:

Kom og la oss gå i rette med hverandre, sier Herren. Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli som den hvite ull. Jes 1,18

onsdag 17. oktober 2012

Hvem er kirken?

Kirken er Guds folk. (Ill.foto)

Er kirken en ytre innretning eller er kirken Guds folk samlet om Ord og sakrament?

Den kjente presten Dag Øivind Østereng, som er talsmann for prestegruppa Carissimi, kom med følgende kraftsalve på verdidebatt.no 12.10.2012.

”Vi må fri oss fra er det kirkesynet der kirken blir sett på som et stillas, et vennesamfunn, en sammenkomst av troende, frukten av Ånden og lignende. Det er riktig at kirken er et verk av Den Hellige Ånd, men Kirken er ikke bare frukten, Hun er samtidig tegn og instrument for den treenige Guds verk. Det er gjennom Kirken Gud skaper sitt folk, derfor kan man ikke løsrive Ånden fra kirken som ytre, konkret institusjon. Et spiritualistisk kirkesyn kan ikke bære apostolisk tro og tradisjon videre. Et spiritualistisk kirkesyn kan heller ikke bære byrden av et apostolisk oppgjør med heresi (vranglære), ganske enkelt fordi det mangler en struktur som forplikter fellesskapet. Et spiritualistisk kirkesyn fører kristen tro, lære og liv ut i ren vilkårlighet og åndeliggjøring.”

Østereng representere høykirkeligheten i norsk kristenliv. Mange sier at kirkesynet ikke er så viktig, vi står jo sammen om det sentrale. Dette sitatet viser at synet på kirken setter skiller i forsamling.

Jeg har et kirkesyn som Østereng kaller spiritualistisk. Det har også vært dominerende i organisasjonen jeg tilhører, NLM. Østereng sier at vi med vårt kirkesyn ikke kan bære apostolisk tro videre, vi kan ikke bære byrden med oppgjør med vrang lære og vi fører tro, lære og liv ut i ren vilkårlighet.

Er dette sant, bør arbeidet på bedehusene legges ned. Men vi kan fortsette med frimodighet. Vi finner ikke grunnlag for slike påstander i Guds ord. Ut fra bl.a. 1 Pet 2,9-10 ser vi at alle som er frelst er prester i Guds rike. Vi kaller det for det allmenne prestedømme. Vi er ikke medlemmer i Guds rike, om vi står tilsluttet et ytre kirkesamfunn eller organisasjon. Heller ikke om vi en gang er døpt. Medlemskapet i den ”kirken” avgjøres av mitt hjerteforhold til Jesus. Derfor er det rett som bl.a. Ludvig Hope formulerte det en gang, kirken er Guds folk.

Betyr ikke ytre strukturer noe? Jo, Gud er en ordens Gud. Han deler ut sine nådegaver. Han plasserer noen som eldste i forsamlingene. Det skal sørges for at evangeliet forkynnes rett og sakramentene forvaltes rett. Men hvordan vi organiserer dette, er underordnet og ikke noen salighetssak. Det gamle uttrykket om at den ytre kirke er et stillas, er fremdeles like treffende. Derfor er Guds sanne menighet ikke ei bestemt kirke eller en organisasjon, men den finnes i alle kirker og organisasjoner der det er frelste sjeler.

Et slikt kirkesyn medfører at det ikke er nødvendig med noe ytre kirkesamfunntilhørighet. Kirken er en åndelig størrelse, ikke en ytre struktur. Jeg er selv utmeldt av statskirken og har ikke meldt meg inn i noe annet kirkesamfunn. Jeg er som en frelst synder med i Guds menighet, og har funnet min åndelige heim i Misjonssambandet. Mitt læresyn er i overensstemmelse med luthersk vedkjenning.

Blir vi for opptatt av ytre strukturer og kirkeorganisering, kan vi lett miste fokus på det viktigste, å forkynne Kristus, lov og evangelium. For det er og blir slik at troen kommer ved forkynnelsen vi hører, ikke ved ytre strukturer.



mandag 8. oktober 2012

Mister vi vårt særpreg?

En vekkende og frigjørende forkynnelse
har vært noe av NLMs særpreg. (Ill.foto)

For 50 år siden var det stor forskjell på møteopplegg og delvis også innhold på bedehuset, i kirka og i frimenigheter som pinsevennene. Holder vi på å miste vårt særpreg?

At mye er endret i kristen-Norge de siste årene, ser vi bl.a. når vi leser annonser for de ulike sommerarrangement. De samme sanggrupper, tryllekunstnere, proffe barnearbeidere osv. er annonsert enten det er stormøter i Sarons Dal, Skjærgårdsgospel, Oase, NLM og ImF.

Mens organisasjonene og ulike trossamfunn tidligere hadde sitt særpreg når det gjaldt sang og musikk, ser vi nå liten forskjell. Samme lovsang og samme grupper går igjen, ikke bare i stil, men ofte også rent konkret.

I kirken var det før kun er streng liturgisk ordning i gudstjenesten. Nå er dette adskillig myket opp, selv om liturgien enda står sterkt. På bedehusene var det sangboksang, forkynnelse og frie vitnesbyrd som var det vanlige. Slik er det på de fleste bedehus enda, mens enkelte forsamlinger og stormøter har endret profil, kanskje i to retninger: mer liturgi og mer karismatikk.

Forkynnelsen hadde sitt særpreg i de ulike kirkesamfunn og organisasjoner. De ulike organisasjonene på bedehuset hadde også noe ulik vektlegging i forkynnelsen. Det var en sterk organisasjonsbevissthet og lite utveksling av forkynnere.

På 1970 tallet begynte ”den karismatiske vekkelse” å vokse fram i lutherske kretser. NLMs ledere var veldig klare i sin veiledning om at dette ønsket de ikke inn i organisasjonen. Den karismatiske vekkelse representerer en forskyvning av sentrum i forkynnelsen. Andre organisasjoner på bedehuset var mer åpne for påvirkning.

De 40 årene som har gått, har vist at de som ønsket en karismatisk fornyelse delvis har vunnet fram. Dette gjelder først og fremst på musikkens område. Sanger med karismatisk innhold og lovsangsavdelinger i starten av møter kan nevnes.

I tillegg til denne strømning, har det de siste årene vært en markert svekking av lærebevisstheten. Fellesmøter med ei verdsliggjort statskirke og med ikke lutherske kirkesamfunn og også utveksling av forkynnere er blitt langt mer vanlig.

Organisasjonsbevisstheten er betydelig svekket, ikke minst i aldersgruppen under 50. Som nevnt i innledningen, er det nå ofte liten forskjell på møteopplegg, sangvalg og kanskje også på forkynnelsen på stormøtene til organisasjonene og kirkesamfunn.

Mange vil si at dette er av det gode. Vi skal jo til samme himmel, blir det hevdet. Den som sier slikt glemmer en vesentlig ting. I himmelen er det ikke mer synd. I himmelen slipper ikke den gamle natur inn. I himmelen finnes ingen djevel som bare er ute for ”å stjele, myrde og ødelegge”.

Guds ord advarer mot at mye forkynnelse og tilbedelse som gir seg ut for å være ekte, ikke nødvendigvis trenger være det. Djevelen selv bruker flittig Guds ord for å fremme sin antikristelige sak. I de siste tider skal dette øke i omfang. Vi trenger å justere kursen etter Guds ord.

I NLM har vi hatt som vårt særpreg en forkynnelse i tråd med luthersk- roseniansk lære. Et Kristussentrert budskap om synd og nåde til vekkelse, frigjørelse og ransakelse. Dette har også preget vår sang og musikkprofil. Jeg tror det er på tide å blankpusse vår profil. Ikke i åndelig hovmod, men i ydmykhet innfor Guds ord.



mandag 1. oktober 2012

Spor av Guds veier i Bjerkreim

 
Gunhild og Tønnes Bjerkreim

Tønnes Bjerkreim var en mann som satte spor etter seg i Bjerkreim. Han var Bjerkreims første ordfører, han var lensmann i 21 år og han bygde Bjerkreims første to etasjes hus.

Tønnes ble født i Bjerkreim i 1805. Han var av gammel bondeætt, og den kjente bondehøvdingen Tron Lauperak var hans farfar. Det var Tønnes sin far som kjøpte garden i Bjerkreim, som sønnen Tønnes etter hvert overtok.

Tønnes fant seg kone fra en heiegard mellom Helleland og Sokndal, som heter Vinje, eller Vinge som den også kalles. Hvordan de treftes, vites ikke, men det er ikke usannsynlig at Tønnes var på krøterhandel og var innom Vinje på vei mot Sokndal. Kona het Gunhild Larsdtr. Vinje og var født i 1810.

Ortodoks i troen
Som nevnt var Tønnes en høyt aktet mann i Bjerkreim. I tillegg til ordfører og lensmann var han med i mange styrer og råd. Barnebarnet hans, som også het Tønnes, skriver om farfaren (oversatt til bokmål): ”Han var en kirkens mann, og ortodoks i troen. Han hadde rede på saliggjørelsens orden, og hadde alt det ytre i orden. Som vanlig på den tid, hadde han husandakt hver søndag som det ikke var gudstjeneste, og da leste han fra Luthers huspostille og sang fra Kingos salmebok. Både tjenere og vi barn måtte sitte inne under andakten, og være med og synge. Vi forsto ikke den gang den store betydning husandakten hadde… Var teksten kort, var vi glade. Var den lang, satt vi og kjedet oss.”
 

Brudd på konventikkelplakaten
Tønnes hadde en eldre bror som het Villas. Villas drev Bjerkreimgarden før Tønnes. Han var gift og fikk fem barn, men alle fem var dødfødte. I den siste fødselen døde også kona til Villas. Da overlot Villas garden til broren Tønnes, men fortsatte å arbeide på garden. Villas var lekpredikant. Den første tiden han virket var dette ulovlig, og han ble dømt for brudd på konventikkelplakaten. Han slapp imidlertid noe straff for dette.

Bjerkreim. Tønnes sin gard er tredje hus fra høyre.
Siste år
Gunnhild og Tønnes fikk flere barn, fem av dem vokste opp. Tollef var den eldste og overtok etter hvert garden. Lars kjøpte gard på Vinningland. Han og kona gikk inn i forsamlingen ”de sterkttroende”. De andre tre barna het Vilhelm, Ingeborg Marie og Ingeborg.

På 1800-tallet var det vanlig skikk å servere brennevin ved ulike anledninger. Slik var det også på Bjerkreimgarden. Tønnes serverte og drakk også selv et glass ved høytidlige anledninger, men han drakk seg aldri full. Verre var det med eldstesønnen Tollef. Hver gang han var i Egersund, kjøpte han med seg en dunk brennevin, og kom ofte full heim.

Tønnes døde27. juli 1885 etter lengre tids sykdom. Barnebarnet, som også het Tønnes, besøkte han på sykeleiet den dagen han døde. Han forteller at bestefaren sa til ham: ”Tenk på din skaper i din ungdom, før de vonde dagene kommer og du må si, de behager meg ikke. Kast ikke barnelærdommen under benken, men bruk den trutt, les og be, og se til at du lever et Gud velbehagelig liv. Følg ikke verdens barn på den breie vei, men se og omvend deg, det er nyttig både for liv og evighet. Det er det beste og seneste råd jeg kan gi deg, og det er godt, og jeg vet at du ikke vil angre det.”

Martin født utenfor ekteskapet
På nabogarden til Tønnes vokste det opp ei jente som het Guri og var datter til Gitle Birkrem. Da hun var 24 år i 1853, fødte hun en sønn utenfor ekteskapet. Far til denne sønnen var Tønnes sin 19 år gamle odelssønn, Tollef. Sønnen ble kalt Martin og vokste opp sammen med mora. Da Martin vokste til, begynte han som tjener på farsgarden sammen med sine halvsøsken. Det var flere tjener på farsgarden, blant andre et søskenbarn av Tollef som het Karen og var fra Vinje.

Martin og Karen giftet seg høsten 1882 og flyttet til Efteland i Helleland. Garden der fikk de kjøpt av en morbror til Karen, med far Tollef som kausjonist. Karen og Martin fikk fire barn, Guri, Ingeborg, Jakob og Inga. Karen døde allerede i 1898. Da flyttet Martin og barna tilbake til Bjerkreim og bodde i et hus på heimegarden. Martin arbeidet på jernbanen, og døde allerede i 1908.

 
Tollef Bjerkreim

Inger og Tollef Bjerkreims vei til Gud
Tønnes sin sønn Tollef ble gift med Inger Malmin i 1863. De fikk sju barn, hvorav fire døde som unge. Han overtok heimegarden i 1877. Da overtok han også embetet som lensmann etter faren. Tollef var imidlertid ingen kristen slik som faren. I 1902 gikk det en stor vekkelse over Bjerkreim. Da skriver sønnen Tønnes i si dagbok at far og mor står imot vekkelsen og ser ut til å være noen ”hårde halse at knekke. Den gamle fariseismen sitter så dypt i dem. Måtte snart våre bønner bli bønnhørte. Gud er mektig.”

Ett år senere øyner sønnen Tønnes håp. Han skriver at far og mor enda ikke er frelst, men nå er de søkende. Men så legger han til: ”De kan ikke finde seg til rette på ”den måde vi har det”. Gud frelse dem snart.” I 1913 er både Inger og Tollef dødssyke. Når sønnen Tønnes besøker dem på sykeleiet gleder han seg over at faren nå var lykkelig frelst. Han var ”lykkelig og salig på blodets regning.” Mora var derimot ikke ”fuldt så frigjort”.

I 1923 er Tønnes 89 år. 16. februar kommer dødsbudet. På dødsleie kom han med dette fine vitnesbyrdet: ”Gud være takk for Jesus Kristus Guds Sønns blod renser fra hele min synd, både gammel og ny.” Like etterpå sovnet han stille inn. Kona Inger døde i 1932. Da skriver sønnen: ”Får tro hun gikk hjem til Gud.”

Ny generasjon
I 1898 var det tid for den fjerde generasjon å overta Bjerkreimgården. Inger og Tønnes sin sønn Tollef er da gift for andre gang. Første kona døde barnløs tre år etter at de giftet seg. Den andre kona het Abigael Røysland. Hun og Tollef fikk 11 barn. Tollef ble tidlig totalavholdsmann. Han hadde mange vonde opplevelser med farens og sambygdingers alkoholbruk. Tollef var som sin bestefar, ordfører i Bjerkreim en periode.

Det året Tollef overtok garden etter sin far, brøt det ut en vekkelse i Bjerkreim. Den første som ble frelst i denne vekkelsen var Tollefs kone Abigael. Tollef skriver at han selv ble vakt da kona ble frelst, men han kjempet med kallet i to år. Først 13.11.1900 ble Tollef født på ny. Flere av Abigael og Tollefs barn ble også frelst i vekkelsesårene som fulgte ut over 1900-tallet.

Gitle Birkrem blir frelst
Det samme skjedde med lærer og kirkesanger Gitle Birkrem. Han var Tollef sin næreste venn og nabo fra oppveksten. Både Gitle og Tollef var halvbrør av Martin som er nevnt over. Gitle ble enkemann i 1897. I 1899 skriver vennen Tollef i si dagbok om Gitle: ”Han er nedslået og bedrøvet da han faldt. Hans (avdøde) kones søster Gesine er nemlig frugtsommelig med ham. Bryllup er lyst.” Året etter dette blir altså også Gitle frelst.

Vekkelsen fortsetter
Etter at vekkelsen hadde pågått ett par år, skrev presten i bygda til legpredikanten Sigbjørn Modalsli fra Sira og ba han komme å ha møter i Bjerkreim. Han kom og var i første omgang i 8 dager i Bjerkreim. Da fikk vekkelsen ordentlig tak. Tollef ble mer og mer urolig. Han søkt og søkte, men kunne ikke finne fred med Gud. Men så skjedde det endelig. Verset i 1 Joh 1,7 løste ham: ”Men dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd.”

Nå ble det ei ny tid på Bjerkreimgarden. Tollef ble etter hvert en flittig brukt forkynner. Han hadde møter både i nærområdet rundt Bjerkreim, men også i Sirdal og Gjesdal. Han ble med i styre og stell både i Indremisjonsforbundet og Kinamisjonen, noe han fortsatte med også etter at han og familien flyttet til Høland på Østlandet i 1913.


 
Trygve Bjerkrheim

Velsignelse i nye ledd
Flere av Abigal og Tønnes barn, barnebarn og oldebarn ble også markerte skikkelser i den kristne virksomheten. Eldste dattera Gudrun, ble gift med Arne Gjedrem. Han var kretsformann i NLM i mange år. Flere av deres barn og barnebarn var aktivt med i misjonsarbeidet.

Mest kjent er nok sønnen Trygve Alvgeir. Han var redaktør av NLMs misjonsblad Utsyn og lærer på Fjellhaug misjonsskole. Han har diktet mer en 15 000 dikt, hvor av mange brukes som sanger i kristen Norge. ”Han tek ikkje glansen av livet” og ”Det er makt i de follede hender” er to av de mest kjente sangene til TB.

Martins datter blir frelst
Hvordan gikk det så med Martins etterkommere. Om Martin selv ble berørt av vekkelsen vites ikke. Eldstedattera Guri ble gift til Vinningland. Hun fikk ei datter, som ikke fikk barn. Datter nummer to, Ingeborg, ble gift med en mann fra Halden og bosatt i Stavanger. Hun var barnløs. Det samme var sønnen Jakob. Han emigrerte til USA og døde der som ugift.

Yngste dattera Inga giftet seg med Thomas Fjelde fra Jørpeland. I 1932 var det vekkelse på Jøssang like ved Jørpeland. Olaus Østebø var forkynner og på et av møtene talte han om lignelsen om gartneren som lot treet som ikke bar frukt, få stå et år til.  Dette vakte Thomas og han ble frelst. Det samme skjedde med Inga. Begge ble aktivt med i arbeidet på Jørpeland bedehus, med tilknytning til NLM. Inga og Thomas fikk fem barn og mange barnebarn og oldebarn. Mange av disse har fulgt etter Inga og Thomas si tro.

 
Thomas og Inga Fjelde



Kilder:
Tønnes Bjerkreims dagbok: Banebryter og foregangsmann
Lisabet Risa: Bjerkreimboka I