onsdag 29. januar 2014

Livet starter ved unnfangelsen


foto: b.bimg.dk
 
Det pågår for tiden en debatt om ulike sider ved fosterdrapsloven og livets begynnelse. Jeg opplever mye av det som skrives som skremmende.

Et avgjørende spørsmål i denne saken er når et menneske blir et menneske. Er det ved unnfangelsen, ved 12. svangerskapsuke eller når det kan overleve utenfor mors kropp? Det er få i dag som vil benekte at fra det øyeblikk et egg fra mor og ei sædcelle fra far smelter sammen, er et nytt menneske skapt.

Til tross for dette har norske myndigheter bestemt at mor, uten innblanding fra far eller samfunnet, skal kunne bestemme at dette nye mennesket skal kunne drepes inntil det er 12 uker gammelt. Barnets rettigheter og fars rettigheter er satt helt til side. Her har mor all makt. Det er et overgrep mot alle tre. Ikke minst mot mor, som blir gitt et eneansvar hun skulle blitt spart for.

Fastleger som ikke ønsker å innvirke ved slike fosterdrap, har i inntil nylig avtalt med sin arbeidsgiver og reservert seg mot å henvise ufødte barn til abort. For et par år siden fratok den rødgrønne regjeringen legene denne retten. Nå vil den nye regjeringen lovfeste denne reservasjonsretten, om enn med mange forbehold. Dette har medført en kampanje mot lovforslaget fra sosialistenes side, med god støtte fra de mest ekstreme feminister på borgerlig side.

Hva er argumentet? Jo, en slik reservasjon er et overgrep mot kvinnen. Hun kan få sårede følelser ved å måtte gå til en annen lege enn sin opprinnelige fastlege. Jeg skal ikke snakke nedlatende om vonde og såre følelser hos en vordende mor. Men i denne saken er det mange parter. Den viktigste står helt uten rettigheter. Barnet lever i livsfare! Hvem taler barnets sak? Mange leger kan ikke for sin samvittighets skyld henvise til fosterdrap. Skal disse dyktige leger avsettes fordi de ikke kan gå på akkord med sin samvittighet? Og det, selv om mor ikke engang trenger gå om fastlegen for å få utført sitt inngrep!

Noen mødre søker om svangerskapsavbrytelse også etter 12. uke. Det kan være sykdom, psykiske belastninger e.l. som ligger bak ønsket om å få fjernet barnet. De aller fleste av disse søknadene innvilges. I noen tilfeller kunne barnet overlevd, men blir i stede lagt til side for å dø. I naborommet arbeider helsepersonell febrilsk for å redde et like gammelt barn (23 uker), som er så heldig å være ønsket.

Vi ser hvor galt det bærer av sted når mennesket gir seg selv en rett det ikke har, nemlig å bestemme over liv og død. Hvert år får ikke 15 000 små ufødte nordmenn vokse opp. Guds ord sier til dette: «du skal ikke slå i hjel». Når vi ser de sterke følelsene denne saken vekker hos aborttilhengerne, forstår vi at her må det være åndskrefter som ligger bak. Og det skremmer.

Bibelen sier: «For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.» (Joh 3,16) Denne kjærligheten gjelder barnet i mors liv. Den gjelder også mor, selv om hun har brutt det 5. bud. Og det gjelder leger som utfører ugjerningen. Jesus sonet for alle synder på korset. Tilgivelsen og frelsen blir den til del som omvender seg og tror på Jesus.

En av våre forfattere skrev en gang: «Du må ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv.» De ufødte barns urett rammer oss alle. Derfor må jeg slå mine øyne ned. Jeg gjør så lite, ja, nesten ingen ting, for å berge og hjelpe disse små. Det er et stort paradoks at det er langt større oppmerksomhet rundt dyrs rettigheter enn om de små barnas rett til liv. Det er på høy tid å våkne!

(Innlegg i avisa Agder 29.01.2014)


lørdag 11. januar 2014

Fred med Gud


Da vi nå er rettferdiggjort av tro, har vi fred med Gud, ved vår Herre Jesus Kristus. Rom 5,1.

Vi lever i ei urolig tid. Krig og terror rammer hardt og ubarmhjertig. Mange heimer går i oppløsning. Tusenvis av ufødte barn får aldri vokse opp fordi foreldrene velger å ta deres liv. Jo her er virkelig et stort behov for fredsarbeid på mange plan på vår jord. Her er så mange om lider. Og vi ser at tegna på Jesu komme blir mer og mer tydelige.

Da Jesus kom første gang ble han av englene hyllet som Fredsfyrsten. ”Fred på jorden, i mennesker Guds velbehag.” Jesus kom ikke for å skape fred mellom mennesker, men for å skape fred mellom Gud og ei fallen slekt. Når synda kom inn i verden, ble fredsforholdet mellom Gud og mennesker brutt. ”Freds vei kjenner de ikke” står det i Romerbrevet kapittel 3.

Guds vrede lå over menneskene. Fortapelsens gru var vår framtid. Her var virkelig behov for å arbeide for fred. Mennesket ville ikke. ”Vi vendte oss hver til sin vei.” ”Du har bare trettet meg med dine synder, voldt meg møye med dine misgjerninger”.

Hvordan er det likevel mulig for en fortapt synder å få fred med Gud? Det måtte en himmelens fredsfyrste til. ”For mens vi enda var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige.” Han elsket sine fiender så høyt, at han var villig til selv å bli rammet av Guds vrede for at vi skulle ha fred. Han levde et fullkomment liv for oss, og han bar våre synder til soning på korset.

Den som av nåde ved tro har fått ta imot Jesus som sin frelser, har fred med Gud.

Å, hvilke dype saker, Hvor undres vel min sjel:
Se. Herren døden smaker Istedenfor sin trell!
Den Herre Kristus, Gud og mann, For meg, fortapte synder,
Gikk under dødens bann

Hva kan meg nå forskrekke? Min synd, så mangefold?
Min Jesus vil meg dekke! Hans rettferd er mitt skjold!
Guds Lam min synd har båret visst; Jeg frykter ikke lenger
For helveds makt og list.

Men ”Det er ingen fred for den ugudelige” sier Ordet. Den som ikke har tatt imot Jesus som sin frelser er på vei mot helvete. Det er vårt kall som misjonsfolk. ”Alle, alle må se. Den herlige frelser jeg eier..” Vi har et fredsbudskap å gå med. Må du svare ja til kallet og gå!






onsdag 8. januar 2014

Et troverdig ord



Er det Guds ord vi finner i Bibelen fra første til siste blad? «Ditt ord er sannhet» sier Bibelen om seg selv.


1984/85 var jeg student på Norsk Lærerakademi(NLA). Året på NLA var et fantastisk år. Mye godt ble servert. NLA er en av de mest bibeltro institusjonene i landet vårt. Men også her møtte jeg bibelkritikken. Nå er debatten blusset opp igjen. Det er både alvorlig og trist når det blir stilt spørsmålstegn ved Guds ords troverdighet.

Bibelkritikk
Jeg vil nevne ett par eksempler: I 1 Mos 12 står det om at Abraham og Sara var i Egypt. Siden Sara var så vakker, var Abraham redd for at Egypterne ville slå ham i hjel for å få tak i Sara. Hun skulle derfor si at hun var Abrahams søster. En liknende hendelse omtales i 1 Mos 20 og i 1 Mos 26 da gjelder det Isak og Rebekka. Det som ble undervist om dette på NLA, var at dette egentlig var èn hendelse som tradisjonen hadde gjort til tre. Altså, en historisk feil i Bibelen.

I undervisningen fra Johannes evangeliet ble det hevdet at Johannes avsluttet sitt evangelium i kapittel 20. Kap 21 er kommet til av en annen forfatter på et senere tidspunkt. Altså er ikke kapittel 21 apostolisk.

Bibelkritikken startet allerede i paradis. Djevelen kom til Eva og sa: ”Har Gud virkelig sagt?” Det førte til menneskehetens største katastrofe, syndefallet og opprøret mot Gud. Denne bibelkritikken har fulgt oss mennesker gjennom alle tider, og er ikke mindre i vår tid.

Guds ord sier at det er to utganger på livet, frelse og fortapelse. Mye av forkynnelsen i vår tid fornekter og fortier fortapelsens realitet. Guds ord sier at ei kvinne skal slippe å være hyrde og eldste. Det er få som bøyer seg for det ordet! Vi ser det også i etikken. Guds ord sier at seksuelt samliv hører til i et offentlig inngått ekteskap mellom en mann og ei kvinne. I dag forkynnes det fra mange hold at det er fritt fram bare du er glad i den du har samliv med.

Desto fastere
Vi kunne fortsatt i det uendelige. Men la oss heller gå til Ordet selv. I 2 Pet 1,19a står følgende: «Og desto fastere har vi det profetiske ord, som dere gjør vel i å akte på..» Peter hadde vært med Jesus på forklarelsens berg. Der så han Moses og Elia og hørte Guds røst fra himmelen. Fantastiske under og opplevelser. Likevel sier han: Desto fastere har vi det profetiske ord! Det kan være mange store opplevelser som Jesus unner sine, men det er Guds ord som vi først og fremst skal akte på.

Det er et troverdig ord. Ikke en tøddel av ordet skal forgå, fra første ord i 1 Mos til siste i Åpenbaringen. Dette ordet er gitt oss av Gud, ført i pennene av profeter og apostler som var inspirert av DHÅ til å skrive. Skrivemåten er personlig, men innholdet er gitt av Gud.

På Guds vegne skriver apostelen Paulus til sin medarbeider Timoteus: «Og da du fra barndommen av kjenner de hellige skrifter, som kan gjøre deg vis til frelse ved troen på Kristus Jesus. Den hele Skrift er innblåst av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet.» 2 Tim 3,15-16 Hele skriften. Vi kan stole på Guds ord.

Vanskelig å forstå?
Men, sier mange. Ordet er ikke så lett å forstå. Det er mange ulike tolkninger. Guds ord gir en god rettledning: «Idet dere først og fremst vet dette at intet profetord i Skriften er gitt til egen tydning; for aldri er noe profetord fremkommet ved et menneskes vilje, men de hellige Guds menn talte drevet av den Hellige Ånd. 2 Pet 1,20-21

Vi kan illustrere det med spørsmålet om det er rett ut fra Bibelen å gifte seg på ny for en som er skilt. Mange bibelvers taler om dette, bl.a. Mark10,11-12, Luk 16,18; Rom 7,3; 1 Kor 7,11. Alle disse bibelvers sier utvetydig at den som er skilt ikke skal gifte seg på ny så lenge ektefelle lever. En tekst (Mat 19,9) kan muligens synes å åpne for gjengifte når den ene ektefellen har vært utro. Da må dette verset sees i lys av de mange klare. Det finnes ingen åpning for gjengifte i Guds ord, så lenge ektefellen lever.

Vi bøyer oss for Ordet
Men andre ord er enda vanskeligere å forstå. Hva med dem? Det er vel Luther som har gitt en sunn veiledning her. Møter du ord i Bibelen du ikke kan forstå, ting som kan synes som motsetninger og lignende, da bøyer vi oss for at Guds tanker er høyere enn våre tanker og lar de ordene ligge og konsentrere oss om andre og mer klare ord. Vi bøyer oss for Ordet, vi setter oss ikke over det!

Salme 119 handler om Guds ord. Her er mye visdom å hente.

«Til evig tid, Herre, står ditt ord fast i himmelen.» Sal119,89

«Ditt ord er en lykte for min fot og et lys for min sti.» Sal119,105

«Når dine ord åpner seg, gir de lys, de gir enfoldige forstand.» Salme 119,130

«Summen av ditt ord er sannhet, og til evig tid står all din rettferds lov fast.» Salme 119,160

Løftene kan ikke svikte
Jeg har mange ganger tenkt og sagt. Tenk om vi ikke kunne stole på Guds ord. Tenk om det var opp til oss å finne ut av hva som er Guds ord og hva som er menneskeord. Tenk om det var slik at noe av det som står i Bibelen er sant og noe er eventyr. Hvordan kunne vi da få hvile i løftene? Hvordan kunne vi da vite at den som har Sønnen har livet? Hvordan kunne vi da stole på at Jesu hans Sønns blod renser for all synd?

Så godt å vite at Ordet står fast til evig tid, ”inntil dagen lyser fram og morgenstjernen går opp i deres hjerter.”


søndag 5. januar 2014

Tysværbu dømt til døden


Kårstø. Sandvik-gardene i bakgrunnen. foto:daisy.sodor.no
 
Ingemund Sandvik var en bestemt herremann. Han godtok ikke hva som helst av myndighetene.

Sandvik er en gard i Tysvær kommune. Den ligger der hvor Kårstø-anlegget er nå. Jeg har hatt slekt på Sandvik tilbake til 1500 tallet. Oldemor Johanne Sandvik solgte garden i 1915, men en fjern slektning kjøpte den tilbake på 1950-tallet og drev garden til Statoil overtok.

En av de første kjente slektningene på Sandvik var Gunder Sandvik. Han var fra Førre i Avaldsnes, men bosatte seg i Tysvær. Han bodde først på garden Tysvær, men flyttet til Sandvik ca. år 1600 da sønnen Ingemund overtok Tysvær.

Gunder hadde minst 9 barn. Jeg stammer fra Gunder gjennom to av barna, Ole og Kristoffer. Ole overtok først garden Årvik i Tysvær, men flyttet til Tysværgården i ca. 1624 og overtok etter bror Ingemund.  Kristoffer overtok Sandvik etter faren i 1615.

En tredje av Gunder sine sønner var den nevnte Ingemund. Han ble født i 1580 og overtok Tysværgarden etter sin far om lag år 1600. I år 1609, 29 år gammel, sto han i spissen for ett opprør mot myndighetene. Ingemund fikk med seg flere sambygdinger. Hva som var årsaken til dette opprøret vites ikke, men det skjedde mens det var ting i nabobygda Gismervik.

Flokken med tysværbuer gikk til angrep på fogden i området og jaget han på sjøen. Fogden fikk heldigvis berget seg opp i en båt og kom seg bort. Den andre myndighetspersonen, sorenskriveren, ble imidlertid igjen og bøndene med Ingemund i spissen, tvang han til å dømme etter bøndenes vilje i saken som var til behandling,

En slik oppførsel ble ikke tolerert. Ingemund og fire medsammensvorne ble derfor stilt for retten anklaget for opprør og mytteri. Saken gikk i mange rettsaker og havnet til slutt helt i den øverste retten, som da ble kalt for «herredagen» og hadde tilhold i Oslo. Her var selveste kongen til stede og ledet retten.

Det gikk som det måtte gå. Ingemund ble dømt til døden ved henging. Nå hadde Ingemund mange venner som ba om nåde for ham, og dette fikk en lykkelig utgang. Ingemunds straff ble omgjort fra dødsstraff til ei bot på 500 riksdaler og rømming fra lenet (fylket). På den tid kostet ei ku 2 riksdaler, så bota tilsvarte 250 kyr. Et umulig beløp å betale for en bonde fra Tysvær.

Hvordan det gikk med boten vites ikke. Ingemund flyttet i alle fall bort fra heimbygda for en periode. Men allerede i 1616, 7 år etter opprøret, er han på plass igjen i Tysvær og virker til og med som lagrettemann (dommer). Det som kunne endt med henging, gikk altså over i likeste laget.



Kilde: Erik Bakkevig: Erik Eriksen Hesthammer og Eli Jacomsdatter Askelands forfedre og slekt.

onsdag 1. januar 2014

Navnet i livets bok?


 
Er mitt navn innskrevet i livets bok hos Gud? Selv om spørsmålet er like viktig hver dag, er det ikke minst naturlig å stille dette spørsmålet ved et årsskifte som nå.

Bibelen omtaler livets bok flere steder. Det er fint og viktig å legge merke til det som står. Vi tar med to vers fra Johannes åpenbaring:

Den som seirer skal på samme vis bli kledd i hvite klær. Jeg skal så visst ikke utslette hans navn av livets bok, og jeg vil kjennes ved hans navn for min Far og for hans engler. Åp 3,5

Og hvis noen ikke blir funnet innskrevet i livets bok, ble han kastet i ildsjøen. Åp 20,15. Her møter vi virkelig alvoret!

I Filipperbrevet møter vi livets bok fra en annen vinkel: Fil 4,3a. For de har kjempet med meg i evangeliet, sammen med Klemens og mine andre medarbeidere, de som har sine navn skevet i livsens bok.

Nyttår er regnskapstid. Mang en økonomiansvarlig er spent når årets regnskap skal gjøres det opp. Blir det overskudd eller underskudd. Eller kanskje akkurat i balanse? Guds barn vil også spørre seg selv. Har jeg bevart troen gjennom året som ligger bak? Er Jesus min, eller lever jeg i selvbedrag? Er det bare rette meninger uten sant liv? Eller har jeg navn av å leve, men det er også alt.

Å du kjære Jesu navn
Nyttår er også Jesu navnedag. I en av nyttårstekstene står det: Da åtte dager var til gått, og han skulle omskjæres, fikk han navnet Jesus, som han var kalt av engelen før han blev unnfanget i mors liv. Luk 2,20.  Jesu navn betyr  Han skal frelse sitt folk fra deres synder. Derfor er Guds folk så glad i Jesu-navnet. Derfor synger vi om det navnet, «ved det navnet fant jeg frelse, intet annet frelse kan.»
 
 
Den danske biskop på 1700-tallet Hans Adolf Brorson har skrevet en fantastisk fin nyttårsalme. (Sanboken nr.120)

Saligheten er oss nær,
Opp mitt hjerte, opp min tunge, 
Opp om Jesu navn å sjunge,
Om hvor dyrebart det er! 
Alt som i meg er, seg fryde
Til min Frelsers lov og pris,
Så min jubelsang kan lyde
Like inn i paradis. (vers 1)

Og han fortsetter i vers 2. Legg merke til hvor utrolig innholdsmetta verset er:

Å du kjære Jesu navn!
Min forløsnings morgenrøde,
Paradisets førstegrøde,
Bange sjelers trygge havn!
Troens sterke seiersfane,
Håpets rette ankergrunn,
Lyset på min trange bane,
Trøsten i min siste stund!

Det er ikke et navn vi tilber og tror på, men han som bærer dette herlig navnet: Jesus.

Min navneære
19. juni 1960 ble jeg født. Noen dager senere fikk også jeg et navn, Lars Ove. Det var et navn som skulle fortelle at Lars og Olava er mine besteforeldre. Mere betyr ikke det navnet. Men jeg fikk noe i fødselsgave som gjør at mitt navn har en helt annen klang enn Jesus sitt. Brorson sier det på denne måten: Å, jeg er en synder stor! Det er all min navneære! Det er en navneære som alle mennesker bærer. Har du merket den i ditt liv?

Kjødets gjerninger er åpenbare. Det er slikt som  utukt, urenhet, skamløshet, avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, trette, avindsyke, sinne, ærgjerrighet, splittelse, partier, misunnelse, mord, drukkenskap, svirelag og annet slikt. Om dette sier jeg dere på forhånd, som jeg også før har sagt dere: De som gjør slikt, skal ikke arve Guds rike.  Gal 5,19-21

Med et slikt rulleblad er himmelen stengt.

Min skyld du tok
Hvorfor kan så Paulus, Johannes, og alle Guds barn likevel juble og glede seg over en åpen himmel. «Men da du er Jesus blevet og fordi min synd du tok, Derfor er mitt navn innskrevet deilig nå i livets bok.» (Nr120 v.4b)  Da er det virkelig grunn til å se 2014 lyst i møte.

Vi leste til å begynne med om de som seirer. De som når fram til målet. De som ikke får utslettet navnet sitt fra livets bok. Hvem er de og hvorfor seirer de: Den som seirer skal på samme vis bli kledd i hvite klær. Jeg skal så visst ikke utslette hans navn av livets bok, og jeg vil kjennes ved hans navn for min Far og for hans engler. Åp 3,5

Det er dette som er kjernen i vår tro. Det er dette som er min redning. Litt lenger ute i Åpenbaringsboken sies det om de som blir frelst at «de har vasket sine kapper og gjort dem hvite i Lammets blod.» Jesu død på korset da han sonet min synder, det er redningen for en synder.

 
Har dette underet skjedd i ditt liv, ja, da skal du vite at Jesus «vil kjennes ved ditt navn for sin Far». Er ikke det fantastisk, jeg med den navneære, som vi var innom tidligere. Kan det sies noe større om et menneske enn at Jesus vil kjennes ved meg for den tre ganger hellige Gud!

 
Da kan vi også glede oss over medarbeiderne i Guds rike slik Paulus gjør i Fil 4,3. For de har kjempet med meg i evangeliet, sammen med Klemens og mine andre medarbeidere, de som har sine navn skrevet i livsens bok.

Tenk å få ha medarbeider som Gud kjennes ved og som har sitt navn innskrevet i livets bok. Er de syndfrie? Er de uten feil? Oppfører de seg alltid slik at det er en fryd og glede for meg? Nei, og heller ikke jeg mot dem! Men skinnet kan bedra! De er syndere som er renset i Jesu blod! Når Jesus kjennes ved dem, skal også jeg få takke for hver og en i «den lille flokk som Jesus kjennes ved.»

Nytt år - Jesusår
Så går vi inn i et nytt år med mange mørke og tunge skyer på himmelen. Guds barn arbeider i motvind, var det en gammel misjonsvenn som sa. Vi har stor mangel på åndelige ledere og forkynnere. Vi lengter etter vekkelse. Jeg mangler nød for de ufrelste. Jeg har så liten syndenød og opplever så sjelden frelsesfryd.

Men de mørke skyene må ikke få ta motet fra deg, men la dem drive deg til Jesus. Det står et herlig ord om Han i Ef 3,20-21. Men ham som kan gjøre mere enn alt, langt ut over det som vi ber eller forstår, etter den kraft som er virksom i oss, ham være æren i menigheten og i Kristus Jesus, gjennom alle slekter i alle evigheter! Amen.

Vi tilhører en Frelser som kan gjøre mer enn alt, langt ut over det vi ber eller forstår! Han som har all makt i himmel og på jord. Han er også mektig til å frelse syndere i 2014! Det gir mot og trøst.

Så skal vi også få se framover. Det er slett ikke utenkelig at 2014 blir året da Jesus kommer igjen. Da blir det en fullkommen jubel for den som har navnet sitt i livets bok:  

Jeg skal opp i dommen stå,
Inn med fryd i himlen stige,
Og i herlighetens rike
Skal jeg livets krone få.
Hvite klær og palmegrene,
Engledrikk av livets flod,
Dette nyter jeg alene
For min Jesu navn og blod.
(Nr. 120 v.5)


(Andakt nyttårsfest Ersdaltun 31.12.13)