Per Sivle
Det står to sanger om avhold fra alkohol i bedehusenes
sangbok. En av dem har en helt spesiell bakgrunn.
Sommeren 1897 var det landsmøte for Den Norske
Totalavholdsforening (DNT) på Elverum. Sven Aarrestad var sentral i
totalavholdsmiljøet i Drammen. Han hadde lenge hatt god kontakt med forfatteren
Per Sivle, som bodde i Drammen. Sivle slet mye med misbruk av alkohol, men
denne våren hadde han bestemt seg for å bli avholdsmann. Han hadde fått dette
rådet av Bjørnstjerne Bjørnson, som også anbefalte Sivle å melde seg inn i DNT.
Sivle oppsøkte Aarrestad og signerte
avholdskontrakten. Etter det fikk han publisert flere av sine dikt i DNT sitt
medlemsblad mot betaling. Han forfattet også en avholdssang til landsmøtet på Elverum. Da denne ble sunget for første gang på landsmøtet, gikk Per Sivle selv kanon-full heime i Drammen.
Avholdsløftet holdt ikke i mange uker. Sivles avholdssang står slik i
Sangboken:
At landets største
fare Hvert folkets øye ser!
Og dog fra tusen
grave, Fra tusen brutte hjem
I slektens
livsenshave Den daglig griner frem.
Og fåfengt kun vi trygger Vår stammes vekst og tarv,
Når vinen bor og bygger I folkets rot og marv.
Og fåfengt vi forteller At Norges ætt er fri,
Når tusener her treller I rusens slaveri.
O Gud la ikke livet, Som du jo selv har skapt
Og selv din signing givet, I skjensel gå fortapt!
Gi troskap til vårt yrke, Gi krefter og gi mot!
Gi alle svake styrke, Og rens det syke blod!
Konfirmant
Urolig oppvekst
Per Sivle ble født under dramatisk omstendigheter i
Flåm i Sogn og Fjordane. Mor hans, Susanna Ryum, var blitt gravid med kjæresten
Eirik Sivle fra Stalheim, mellom Voss og Gudvangen. Eirik var hestehandler, og
var på Østlandet da fødselen nærmet seg. Hun ble derfor hentet av bror sin da
fødselen nærmet seg. Han dro henne på kjelke på isen fra Gudvangen og heim til
Flåm. Susanna var fortvilet over sin tilstand som gravid utenom ekteskapet, så
da de passerte ei råk i isen, kastet hun seg uti for å ta sitt eget og barnets
liv.
Broren kastet seg etter henne og fikk dradd henne opp
av råket og heim til Flåm. Hendelsen medførte at hun brakk lårhalsen, og i den
tilstand født hun ikke bare ett barn, men to. Den ene tvillingen overlevde,
mens den andre døde. Han som overlevde var Per Sivle og fødselsdatoen var 6.
april 1857. Pers far kom tilbake ikke lenge etter den dramatiske fødselen, og
han og Susanna ble gift. Ikke lenge etter ble Susanna gravid påny, også denne
gang med tvillinger, som begge døde i fødselen. Like etter ble hun gravid for
tredje gang, og for tredje gang på to og et halvt år fødte hun tvillinger.
Begge døde. Alt dette ble for mye for Susanna. Hun døde tom av krefter fem
dager etter siste fødsel. Da hadde hun født seks barn og mistet fem av dem. Per
var da 2,5 år og morløs.
Per ble etter dette boende hos sin morbror og hans
familie i ett år. Deretter ble han flyttet til sin faster Unni Sivle, som var
gift med Olav Fyre og bosatt like ved Stalheim. I denne heimen ble han boende i
tre år. Like før nyttår 1863 fikk han ny fosterheim hos Brytteva og Bottolv
Brekke på Stalheim. Pers far var en holden mann, og betalte godt for at Per
skulle få bo i heimen på Brekke. Brytteva og Bottolv hadde en sønn som var 17
år da Per flyttet inn i heimen. Sønnen het Olav Brekke, og ble Pers lærer hele
folkeskolen. Heimen på Brekke var en haugianerheim, og fosterfaren var med å
stifte indremisjonsforeningen på Voss i 1864.
Åndelig
brytningstid
Per var lite praktisk, men desto mer glad i å lese.
Etter folkeskolen ble det bestemt at han skulle begynne på en folkehøgskole i
Sogndal, som Jakob Sverdrup drev. Dette var en kristen skole drevet i
Indremisjonens ånd. Sivle gikk to år på denne skolen. Tiden her var med å
forsterke den kristne påvirkning han hadde fra heimen og de mange møter i
Indremisjonssammenheng.
Allerede på denne tiden var han begynt å skrive dikt
og han publiste noen av dem i lokalavisen. Våren 1875 gikk han på
landbruksskole på Sandnes, med tanke på forberedelse til planlagt forstmann-utdannelse
i Tyskland. Oppholdet på skolen var lite vellykket, Sivle var ingen praktisk
mann. Tiden i Sandnes fikk likevel stor betydning for Sivle. Han ble berørt av
vekkelsen ved Lars Oftedal og gikk med i vekkelsen for fullt, også som
predikant ved en og annen anledning. Mye tyder imidlertid på at han ikke kom
gjennom til liv i Gud.
Etter et halvt år i Sandnes flyttet han via Voss til
Oslo i november 1875. Han tok ulike studier, samtidig som de religiøse
brytningene fortsatte. Han skrev også jevnt og trutt nye dikt, som han fikk
publisert noen av, i ulike aviser i Oslo. Det året han fylte 20 år skrev han
sitt mest kjente dikt: «Den fyrste songen, eg høyra fekk, var mor sin song
atmed vogga;». Han fikk også gitt ut noen av dikta sine i to hefter, «En
Digters Drøm» og «Digte», på forlaget til indremisjonshøvdingen Andreas Lavik i
Bergen.
Sivle slet mye med helsa si, både fysisk og psykisk.
Han kjempet med angst for helvete og kjempet mot synden. Men det ble nederlag
på nederlag, og tilslutt mistet han troen på Gud. Han ble gift med bergensjenta
Wenche von der Lippe Nilsen, og de fikk dattera Sussi. Seks av årene levde
Wenche og Per på hver sin kant av landet, fordi Per ikke klarte å forsørge
familien. Han var redaktør av to aviser i til sammen fem år, og fikk gitt ut
til sammen 15 ulike bøker.
Hele livet kjempet han med alkoholens slaveri.
Han skrev derfor DNTs landsmøtedikt av dyp og sår egen erfaring. Tirsdag 6.
september 1904 tok han sitt liv. Han skjøt seg på Kristiania bad i Oslo, kun 47
år gammel.
Hvor lenge skal det vare Før endelig det skjer,
At landets største fare Hvert folkets øye ser!
Og dog fra tusen grave, Fra tusen brutte hjem
I slektens livsenshave Den daglig griner frem.
Kilder:
Alred Fidjestøl: Eit halvt liv. Ein biografi om Per
Sivle
Sangboken, Syng for Herren
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar