søndag 30. desember 2018

Formenn i NLM Jørpelands første 100 år


Rasmus Larsen Tungland er den som har vært formann lengst i
Jørpeland misjonslag NLM. Her med kona Mallin.

Den første tiden i misjonslaget historie var det sjelden skifte av leder. Etter krigen ble det vanlig at flere byttet på, selv om det er noen gjengangere.

- NLM Jørpeland 1905-2005. Artikkel 17 -

Kinamisjonen (NLM) kom til Jørpeland i 1905. Da ble det dannet en kvinneforening. Misjonslaget ble først startet etter en vekkelse ved Svend Foldøen i 1911. Det foreligger ikke noen protokoll før etter krigen, så de første årene er det usikkert hvem som var leder.

Her er en oversikt så langt jeg har funnet ut. Antall år formann totalt i parentes:

1911-1913: Tarald Fjelde (2)
1913-1938: Rasmus Larsen Tungland (25?)
1938-1940: Tomas Emil Fjelde (2)
1940-1946: Martin Tungland (8?)
1946-1948: Tore Fjelde (10)
1948-1950: Martin Tungland
1950-1954: Tore Fjelde
1954-1958: Torkel Jøssang (11)
1958-1959: Ole Voll Tungland (1)
1959-1960: Rasmus Nordbø (2)
1960-1962: Torkel Jøssang
1962-1963: Rasmus Nordbø
1963-1964: Torkel Jøssang
1964-1966: Konrad Eltervåg (2)
1966-1968: Torkel Jøssang
1968-1969: Tore Fjelde
1969-1971: Torkel Jøssang
1971-1973: Osvald Korsvik (2)
1973-1977: Leif Sandvik (4)
1977-1978: Karl Tungland (5)

Tore Fjelde var formann i tilsammen 10 år

1978-1981: Tore Fjelde
1981-1983: Karl Tungland
1983-1985: Odd Jøssang (5)
1985-1986: Vegard Skjørestad (3)
1986-1987: Reidar Bjørkvik (1)
1987-1989: Karl Tungland
1989-1991: Karsten Øvstebø (2)
1991-1993: Magnus Bjørheim (2)
1993-1995: Vegard Skjørestad
1995-1998: Odd Jøssang
1998-2000: Hans Kirkholm (2)
2000-2001: Reidun Noraberg (1)
2001-2003: Audun Jøssang (2)
2003-2004: Arild Berge (1)

Reidar Bjørkvik var formann ett år. Her er han sammen med kona
Beathe (t.v) og Torkel og Johanna Botnehagen













fredag 28. desember 2018

Halvor Langeland – ukjent predikant fra Jørpeland


Halvor Langeland

En 12 år gammel gutt fra Uvdal, drømte ei sankthans natt om ei flott jente som skulle bli hans. Han traff henne på Jørpeland 13 år senere. Siden ble han predikant i Rogaland i 34 år for blant andre NMS.

Ikke alle emissærer blir husket i generasjoner. Mange tjener trofast i det stille, og navnet blir glemt noen år etter at tjenesten er avsluttet. En av disse «stille i landet» var Halvor Langeland

Den store drømmen i Uvdal
25. mars 1825 var det gudstjeneste i den flotte stavkirken på Odal i Uvdal, øverst oppe i Numedal, like sør for Geilo. Kommunen heter Nore og Uvdal. Guri Paalsdatter og Halvor Halvorsen Aspedokken var stolte foreldre som denne søndagen bar sin sønn til dåp. Sønnen ble født 24. februar og foreldrene gav ham samme navn som faren, Halvor. Halvor vokste opp på fjellgarden Aspedokken sammen med foreldre og søsken.

Uvdal stavkirke (foto: Riksantikvaren)

Da han var blitt 12 år gammel, var han sammen med ei søster og to andre jenter. På den tid trodde folk i Numedal at den som på forhånd ville se hvem han skulle gifte seg med, skulle ta tre steiner fra forskjellige bekker som rant fra nord mot sør. Disse tre steinene skulle en ta og legge under hodeputa på St Hans aften. Da ville en i drømme få se den en skulle gifte seg med.

(foto: Loftsgard)

Halvor og de tre jentene gjorde som sagnet sa. Ingen av jentene drømte noe, men Halvor drømte om en lys ung jente i fremmed klesdrakt. Da han våknet så han henne klart for seg, og var sikker på han ville kjenne henne igjen, samme hvor han måtte treffe på henne.

Da han ble voksen ungdom, gjorde han som mange andre fra Numedal. Han tok av gårde med ei skreppe med ulike ting han kunne selge. Han gikk fra bygd til bygd både på Østlandet og på Vestlandet. Stadig så han etter drømme-jenta. Etter ei stund kom han til Hardanger, hvor han slo seg ned og fikk seg annet arbeid. Men han var rastløs, og etter kort tid tok han i veg med skreppa si igjen. Til sist kom han til Jørpeland hvor han ønsket å slå seg til. Dette var i 1849 og Halvor var da blitt 24 år gammel. På Jørpeland fikk han kontakt med Ole Thorsen Langeland, og han fikk kjøpe et jordstykke av han der han bygde seg hus og begynte som småbonde. Eiendommen var i 1865 på tre mål åker, tre mål eng og 19 mål innmark. Bruket fikk bruksnummer 4 og han betalte 100 spesidaler.

Langeland ca.1960. Kapellet oppe til høyre.
(foto Widerøe)

Ikke lenge etter at Halvor kom til Jørpeland, skulle en nabo gifte seg, og Halvor ble invitert. Naboen hadde slekt i Hjelmeland og derfra kom det en båt med gjester. Alle disse var helt ukjent for Halvor, men han studerte dem en for en etter hvert som de kom inn. Plutselig reiste han seg opp, for inn gjennom døra kom hun som han hadde drømt om heime i Uvdal. Det var ikke til å ta feil av. Ansiktet, håret, skautet, ja, til og med Rogalandsbunaden kjente han igjen. Halvor nølte ikke. I løpet av bryllupet hadde han både fortalt om drømmen og fridd til jenta. Jenta het Anna Reiersdatter Steinsland og var 14 år eldre enn Halvor. Anna svarte ja og ikke lenge etter var de gift. Bryllupet sto i Strand kirke 16. juni 1852.

Halvor Langeland

Bonde, lærer og emissær
Året etter bryllupet kom deres første og eneste barn, sønnen Halvor, oppkalt etter far og bestefar. Fødselsdagen var 18. april 1853, og han ble døpt i Strand kirke 15.mai samme år. Det lille småbruket på Langeland var for lite til å livnære seg på, så Halvor måtte ta arbeid utenom garden. Han hadde ulike strøjobber, og var blant annet en periode ansvarlig koppevaksinatør. Skolebestyrer og klokker i Strand, Rasmus Høie, var i Strand i ti år, rundt 1860. Her drev han også kurs med privat lærerutdanning, og Halvor meldte seg på et slikt kurs. Han fullførte kurset og fikk lærerjobb på Jørpeland, som han hadde ved sidene av gårdsarbeidet og emissærvirksomheten. Han var også engasjert i ulike styrer og foreninger på Jørpeland. Da avholdslaget ble stiftet 30. mai 1885, ble Halvor Langeland valgt til nestformann i det første styret.

Om Halvor var en kristen da han kom til Langeland, vet jeg ikke. Men han kom til Jørpeland midt i Ole Thorsen Barkved og Ole Haagensen Kallems storhetstid. Kanskje ble han frelst gjennom de lokale Haugevennene? Halvor var i alle fall aktiv i det kristne miljøet og i 1863 ble han kalt til emissær i Det Norske Misjonsselskap. Han var emissær i hele 34 år, 28 år for NMS og seks år som bibelbud i Lutherstiftelsens tjeneste i 1872-1878. Han sluttet som emissær da han var 72 år gammel.

Jørpeland mot Langeland (Widerøe)

Halvor Langeland ble karakterisert som en trofast og gudfryktig forkynner. I minneordet etter han i Aftenbladet står det at han var en «stilferdig fredens mann» og at det ikke fulgte «stort bulder og brak med hans forkynnelse, men man hørte ham gjerne, og alle nært tillit til ham.» (noe språklig revidert) I en annen omtale sies det om Halvor Langeland at han var «en elskelig mann og makeløst utrettelig, skikket både til å lede og vekke.»

I august 1884 var Holvor arrangør av den første kjente basaren på Jørpeland. Inntektene fra basaren skulle bli delt mellom NMS (50%), Indremisjonen (25 %) og Waisenhuset i Stavanger (25 %). Da han var flyttet til Bjørheimsbygd, startet han en mannsforening på 14 medlemmer. Medlemmene arbeidet på omgang rundt om på gardene og de fikk ei daglønn på 30 øre dagen, som i sin helhet gikk til misjonen.

Halvors sønn Halvor jr, med kona Inger og sønnen Hans

Siste år
13. juni 1880 døde kona Anna av alderdomssvakhet. Seks år senere giftet han seg på nytt med Magla Serine Bjørnsdatter Kragedal (f.1837) fra Vikedal. Vielsen skjedde på Sjernarøy 24. juli 1886. Halvor overlot da garden på Langeland til sønnen Halvor, som i 1880 hadde giftet seg med Inger Karine Eriksdatter Kvam. Også Inger Karin og Halvor fikk kun en sønn, som de gav navnet Hans. Halvor jr. var kjent som en dyktig bonde og han bygget ny driftsbygning to ganger fordi de gamle ble for små. Hans var ungkar og bodde store deler av sitt voksne liv på Tau. Etter krigen solgte han ut garden på Langeland til tomter.

Minneord Halvor Langeland (Aftenbladet 11.08.1909)

Gamle Halvor fra Numedal flyttet med sin nye kone til garen Vasbø på Vaula i Bjørheimsbygd. Her ble han og kona boende til 1906, da ny eier overtok Vasbø. Magla Cecilie og Halvor bodde muligens hos sønnen Halvor jr. de siste årene av Halvors liv. Halvor døde i 5. august 1909. Kona Magla Cecilie, som kalte seg for Serina, levde i mange år som enke. Ut fra dødsannonsen ser det ikke ut til at hun de siste årene hadde mye kontakt med Halvors sønn og hans familie. Det er Strand Pleiehjem som står som «pårørende» da hun døde 11.september 1931. Hun ble 94 år gammel.

Dødsannonse for Halvor Langelands andre kone.
Aftenbladet 15.09.1931




Kilder
Jan Alsvik: Folk i Strand
Edvard Sverdrup: Fra Norges kristenliv
Johannes Arneson: Fjordbuar
Emil Birkelid: Liv i vekst
Aftenbladet.no
Digitalarkivet.no
Nb.no








torsdag 27. desember 2018

Medlemsprotokoll Jørpeland misjonslag 1956-1970


Misjonskvinner på tur til Preikestolhytta på 1960-tallet. f.v. Mallin Tungland,
Johanna Ravnås, Tøri Hersdal, Sanna Nilsen, Sigrid Voll, 
Inga Fjelde, Anna Lea og Hulda Grødem

Det var først i 1946 at det ble bestemt at det skulle være skriftlig medlemskap i Misjonslaget for NLM på Jørpeland. Men dette ble det ikke noe av før i 1956.

- NLM Jørpeland 1905-2005. Artikkel 16 -

Den protokollen som ble påbegynt i 1956, ble ajourført fram til om lag 1970. Om alle som var tilknyttet NLM i kortere eller lengre perioder tegnet seg som skriftlig medlem, vites ikke. Men protokollen gir et lite glimt av hvem som var med.

Her følger en oversikt, i den rekkefølge de er ført inn i protokollen:

Kirsti og Rasmus Voll Tungland, Tungland
Mallin og Rasmus Larsen Tungland, Tungland
Kristina og Hartvik Bokn, Jørpeland
Tomasine og Martin Førland, Jørpeland
Ingeborg og Gabriel G. Tungland, Jørpeland
Marie og Erik Isaksen, Jørpeland

Maria og Erik Isaksen var medlemmer i NLM. 
Maria var med i kvinneforeningen fra starten i 1905
Her er de sammen med barna Marta, Anna Karine, 
Mary, Else Marie, Olaus og Isak.

Gurina Jørpeland, Jørpeland
Laura Gjerde, Jørpeland
Petra Bliks, Jørpeland
Sanna Nilsen, Jørpeland
Ranveig og Rasmus Nordbø, Jørpeland
Inga og Tomas Fjelde, Tungland
Sigrid og Ole Voll, Tungland
Jenny og Martin Tungland, Jørpeland

Tora og Tomas Tungland

Tora og Tomas Tungland, Jørpeland
Lars Tungland, Tungland
Grete og Einar Kvalvåg, Jørpeland
Marta og Martin Kvalvåg, Jørpeland
Marta og Tore Tungland, Tungland
Karoline og Gunnar Kvalvåg, Tungland
Dagny og Arne Fløysvik, Jørpeland
Tora og Ole Jørpeland, Jørpeland
Anna Taraldsen Fjelde, Jørpeland
Gurina Barkved, Barkved
Guro Barkved, Barkved
Hulda og Tore Grødem, Jørpeland
Vally og Torkel Jøssang, Jørpeland
Ester og Tore Fjelde, Tungland
Margaret og Leif Sandvik, Jørpeland
Kirsten og Bertinius Tungland, Jørpeland
Johanna og Torkel Botnehagen, Tungland
Gulleik Dahle, Jørpeland
Lars Sandvik, Jørpeland
Aslaug og Olav Hersdal, Jørpeland
Georg Jakobsen, Jørpeland
Johannes Tungland, Tungland
Ellinor og Sverre Barkved, Barkved
Solveig og Arthur Nessa, Jørpeland
Johanna Sandvik, Jørpeland
Ingeborg Jakobsen, Jørpeland
Gudrund Skjørestad, Jørpeland
Anna Rygh, Jørpeland
Sigrid Lunde, Jørpeland
Tordis Langeland, Jørpeland
Hanna og Gabriel Berge, Jørpeland
Aslaug og Ragnar Mugås, Barka
Johan Kolstø, Tungland
Johanna Ravnås, Tungland
Tøri Hersdal, Jørpeland

Karoline og Gunnar Kvalvåg

Marta P. Tungland, Jørpeland
Oddveig Trahaug, Jørpeland
Karen A. Tungland, Jørpeland
Andreas Bjørheim, Leite
Klara Ravnås, Jørpeland
Lars Lunde, Jørpeland
Oskar Sandvik, Tungland
Hulda Gjerde, Jørpeland
Torvald Helgeland, Jørpeland
Rangvald Levik, Jørpeland
Marit og Osvald Korsvik, Jørpeland
Målfrid og Per Haualand, Jørpeland
Astrid Nordbø, Jørpeland
Jon Marthinsen, Jørpeland
Arne Mansåker, Jørpeland
Marit og Magnus Bjørheim, Jørpeland
Eli, Kristoffer og Knut Nikolai Fjelde, Jørpeland
Olaug og Kornelius Eltervåg, Jørpeland
Tordis og Arthur Rørheim, Jørpeland
Gunhild og Jostein Vatne, Jørpeland


Marthon Ravnås, Jørepland
Eli Sandvik, Tungland
Tordis Tungland, Tungland
Nora og Ragnar Tungland, Tungland
Mary Bjørheim, Jørpeland
Paula Helgøy, Jørpeland
Jorunn Gjerde, Jørpeland
Ella Fossdal, Jørpeland
Berta Alsvik, Jørpeland
Tjøstheim
Agnes Thorsen, Jørpeland

Til sammen blir det 120 medlemmer. Det er mange i ei bygd som Jørpeland.



Kilder
Jan Alsvik: Folk i Strrand
Medlemsbok for Misjonssambandet










søndag 23. desember 2018

Jorunn Nordbø - misjonær i Etiopia


Stavanger Aftenblad 17.08.1968

Jorunn Nordbø vokste opp på Jørpeland. Mesteparten av sitt voksne liv tilbrakte hun i Etiopia som misjonær for Misjonssambandet.


- NLM Jørpeland 1905-2005. Artikkel 15 -

Jorunn Nordbø var den fjerde utsendingen fra Jørpeland som reiste ut som misjonærer for Norsk Luthersk Misjonssamband. Først ut var Lars Jøssang. Han reiste til Kina i 1946 og flyttet over til Japan i 1950. Deretter fulgte broren Jon Jøssang, til Tanzania i 1954 og videre til Kenya i 1971. Nummer tre var Alf Sandvik, som reiste til Taiwan i 1960. Jorunn Nordbø var den første kvinnelige misjonær for NLM fra Jørpeland.

Fiskå 1905. (foto Strand historielag)

Røtter fra Fiskå
Jorunn Nordbø ble født i Skolebakken på Jørpeland 8. juli 1938. Foreldrene var Rannveig og Rasmus Nordbø. Faren Rasmus ble født på Fiskå i 1900. Hans foreldre var Levin Asseus Rasmussen Nordbø fra Finnøy og Malena, kalt Mallin, Rasmusdatter Fiskå. Mallin og Asseus drev sagbruk, mølle og butikk sammen med to brødre av Asseus. De hadde ni barn, og Rasmus var den eldste.

Rasmus Nordbø med klassen sin i 1945 (foto: Strand historielag)

Rasmus utdannet seg til lærer og flyttet sammen med familien til Jørpeland i 1933. Her var han lærer resten av sitt yrkesaktive liv. Rasmus var ellers en markert person i kirke og bedehus på Jørpeland. De fleste som tilhørte NLM på Jørpeland holdt god avstand til statskirken. Slik var det ikke med Rasmus. Han var klokker i mange år. Hovedkallet hans var imidlertid på bedehuset og i Misjonssambandet. Han var med i styret for misjonslaget og reiste også mye som ulønnet forkynner.

Jorunn sin mor var også født på Fiskå. Hun het Rannveig Ramsfjell og ble født i 1904. Foreldrene hennes var Johannes Josefsen Ramsfjell fra fjellgarden Ytre Ramsfjell i Hjelmeland og Anna Teodorsdatter Hovda fra Fogn. Johannes var utdannet lærer fra Notodden. Han var først lærer to år i Skjold, deretter to år i Hjelmeland, før de kom til Fiskå i 1904, samme året som Rannveig ble født. I 1908 kjøpte Johannes en gard i Voster, og han fortsatte som lærer og bonde fram til sin død.

Jorunn Nordbø nr. 3 fra høyre. 1945. (foto Strand historielag)

Oppvekst på Jørpeland
Rannveig og Rasmus ble gift i 1928. De fikk datteren Målfrid i 1929. Målfrid ble gift med Per Haualand og bosatt på Jørpeland. I 1931 kom barn og datter nummer to. Hun fikk navnet Astrid Jolaug og var lærer på Jørpeland som sin far, i hele sitt yrkesaktive liv. Nummer tre var også ei datter, Arna (f.1933) og hun var gift med Martinus Åmot. Jorunn var nummer fire i søskenflokken, mens minstemann ble en gutt, Asgaut (f.1943). Arna og Asgaut bodde ikke på Jørpeland.

Da Jorunn var ferdig med grunnskolen, utdannet hun seg til lærer. Etter lærerskolen fikk hun arbeid som lærer på Randaberg, og arbeidet der fram til 1967. Hun hadde kjent på et misjonærkall og ble ansatt som lærer ved Den Norske Skolen i Etiopias hovedstad Addis Abeba fra høsten 1968. Før det hadde hun et halvt år i England for å lære seg engelsk.

Stapp fullt på misjonærinnvielsen i Kuppelhallen. 
(fra Aftenbladet 19.08.1968)

18. august 1968 var det storsamling i Kuppelhallen i Stavanger. Da ble tre kvinnelige misjonærer innviet til tjeneste i NLM. Ingebjørg Bø fra Randaberg skulle til Tanzania, mens Jorunn Sørbø fra Rennesøy og Jorunn Nordbø skulle til Etiopia. Det var Tore Tungland, Jon Kvalbein, Reinert Guren, Gudmund Vinskei og Birger Breivik som innviet misjonærene.

I sin hilsen til misjonsfolket minnet Jorunn Nordbø om den strid og kamp det hadde vært for henne å si ja til misjonærkallet. «Jesu milde hand i mitt liv – det er kva eg i dag må seia når eg ser attende på dei mange spørsmål og den kamp det har vore.» Hun hilste også med et bibelvers fra Hebreerbrevet: «Så har vi då brør, i Jesu blod, frimod til å ganga inn i helligdomen»

Jorunn Nordbø (foto: NLMs arkiv)

Til Etiopia i 1968
Ikke lenge etter misjonærinnvielsen, var Jorunn på plass i Etiopia som lærer ved Den Norske Skolen. På denne skolen var hun lærer for de norske misjonærbarna i de to første periodene hun var i Etiopia. Den første perioden varte fra 1968 til sommeren 1973. Etter ett års heimeopphold i Norge, var hun tilbake i Etiopia høsten 1974. Hun fortsatte da på Den Norske Skolen fram til sommeren 1977 da det var tid for et litt lengre opphold i Norge.

Like etter at hun kom til Etiopia i 1974, ble det revolusjon i landet. Keiser Haile Selassi hadde styrt Etiopia siden 1930. I februar 1974 var det flere streiker og demonstrasjoner mot keiseren rundt om i landet. 12. september ble keiseren avsatt ved et kupp og han ble antakelig henrettet like etter. I februar ble Mengistu Haile Mariam ny statssjef for et strengt kommunistisk regime. Dette regime varte helt fram til 1991, og det gjennomførte sterk forfølgelse av de kristne. Dette ble også en vanskelig periode for misjonærene. Antall misjonærer ble redusert, og de som var igjen måtte være langt mer forsiktig i sin virksomhet.

Etiopia i grønt

Jorunn Nordbø hadde altså sin tjeneste på skolen for de norske elevene i perioden 1968-1977. De fleste elevene bodde på internat langt borte fra foreldrene. I 1970 skrev daværende rektor på skolen, Åge Strøm: «Det er aldri lett å være borte fra mor og far så lenge. Det blir mange tårer ved avskjeder og i stille kveldsstunder. Men barna er tapre. Det er en lyst å se hvor harmoniske og glade de er i leik og arbeid. Her er vi som i en heim – små vansker, men mange gleder. Vi som skal erstatte foreldrene, kjenner på at vi ikke strekker til.»

Skolen ble startet med to elever da NLM startet opp arbeid i Etiopia i 1948. I 1974 hadde skolen sitt høyeste elevtall med 84 elver. Rundt 50 av elevene bodde på internatet. Deretter avtok antall elever i takt med synkende misjonærtall. Høsten 1974 fikk Jorunn noen måneder til å lese språk på The Language School i Addis Abeba. Deretter hadde hun en kort periode på Hagre Selam misjonsstasjon hvor hun drev arbeid blant kvinner og underviste på et ledertreningskurs for 27 kvinner. Ikke lenge etter var hun imidlertid tilbake på Den Norske Skolen.

Dagen 15.10.1977

Fire år i Norge
Sommeren 1977 kom Jorunn tilbake til Norge for en noe lenger periode. Første vinteren i Norge var hun student ved Norsk Lærerakademi i Bergen, hvor hun tok videreutdanning. Etter det skoleåret flyttet hun til Jørpeland og bodde der fram til ny utreise i 1981, med unntak av en vinter i Oslo.

Under heimeoppholdet reist Jorunn og forkynte Guds ord og fortalte fra misjonsarbeidet rundt på bedehus i hele Norge, men mest i Rogaland. Hun deltok på leirer for barn og mange ulike arrangement for voksne.

Det siste halvåret før ny utreise sommeren 1981, var det en stor vekkelse på Jørpeland. Møtene startet like over nyttår og ble avsluttet i begynnelsen av april. Det var Gerhard Fjelde, Nils Kåre Strøm og Terje Treidene som var predikanter på den møteserien. Jorunn fikk med seg en del av møtene og gledet seg over det som skjedde. I slutten av april, ble vekkelsen markert med en storfest. Mellom 35 og 40 nye hadde bekjent at de ville høre Jesus til i løpet av denne møteserien. Festen ble kombinert med avskjedsfest for Jorunn Nordbø, og ble en flott sammensveising av misjonsarbeidet i Norge og Etiopia. Det var Terje Thorsen som var hovedtaler på festen.

Jorunn Nordbø (foto NLMs arkiv)

Fem år i Yirga Alem
De fem siste årene Jorunn Nordbø fikk i Etiopia, var hun plassert på misjonsstasjonen/distriktet Yirga Alem. Det var i periodene 1981-1984 og 1986-1988. Her var det folkeskole og ungdomsskole for etiopiske barn. Det gikk 750 elever på skolene og 175 av dem bodde på skolens internat. Det var også en bibelskole på denne misjonsstasjonen, i tillegg til evangelisk arbeid. Det var møter på stasjonen onsdager, lørdager og på søndagene. På onsdagene kunne hele 300 elever møte opp.

Jorunn hadde ansvar for kvinnearbeid, i tillegg til at hun deltok i undervisning. Hun overtok arbeidet etter Jorunn Sørbø som ble innviet samtidig med Jorunn Nordbø i Kuppelhallen i 1968. I årboka for NLM for 1982 skrev Jorunn Nordbø en liten rapport fra Yirga Alem. Hun skrev at det var fire forstandere og sju lønna evangelister i distriktet. Det var flere kortkurs ved bibelskolen, fortsatte hun. På folkeskolen og ungdomsskolen var det dette året 800 elever og 100 på internatet. I tillegg var det en studentheim hvor det bodde 180 ungdommer. Vi merker også at det kommunistiske regime satte sitt preg på arbeidet. Hun skriver med vemod at noen av de ansatte var mer opptatt med kommunalt arbeid enn med evangelisering, og at det var en stor sorg at mange av lærerne aldri kommer på møtene.

I årboken for 1986 og 1987 har hun nye rapporter fra arbeidet i Yirga Alem. Vi tar med noen klipp. 1986: Vi har fått ønske velkommen tilbake mange frafalne dette året. Det har tent et håp om at vi kan få oppleve en vekkelse blant de frafalne. Vi har mange slike her, spesielt blant lærere. En daglig smerte er at storparten av lærerne ved skolen vår er blitt motstandere av saken de var satt for å tjene. Mange lengter tilbake, men den politiske situasjonen gjør det vanskelig.

Reportasje fra en leir på Forsand (Aftenbladet 25.06.1979)

Det er også en smerte at de 1400 elevene ved barne- og ungdomsskolen vår ikke får den kristendomsundervisning vi ville gitt dem. Vi gleder vi oss imidlertid over at ungdommene kommer til kirken som aldri før. 5-600 på hvert møte. Ellers har vi to ungdomskor, søndagsskole, fem bibelgrupper med 70 ungdommer. Bibelskolen har 100 elever. I distriktet er det fast ansatt 6 forstandere og 3 evangelister. Arbeidet blir båret av frivillige. Det er 166 menigheter i Yirga Alem distrikt.

Fra året 1987 skrev hun blant annet: Vi har opplevd mye indre stridigheter og personalproblemer. Likevel har vi mye å takke for. En i menigheten uttalte: «Bønn har fornyet menigheten. Før kranglet vi, nå ber vi.» Stormøtene har fått en oppblomstring. Det er nå 4-5000 på samlingene. Ellers forbereder vi arbeid blant nye områder i Sidamo. Det er nå 31 155 medlemmer i kirken i vårt distrikt og 15083 nattverdberettigede. Fra Abela stasjon og distrikt: Arbeidet går som før. Noen forlot oss til fordel for den ekstreme «apostelkirken». Vi har derfor arrangert kurs med veiledning, og flere er kommet tilbake.

Jorunn Nordbø (foto: NLMs arkiv)

Forkynner og foreningsarbeider i Rogaland
Da Jorunn kom heim fra Etiopia i 1988, bosatte hun seg først på Jørpeland. Sener bodde hun i egen leilighet i Musegata i Stavanger. Hun reiste som forkynner og talte Guds ord og fortalte fra misjonen. Hun var også med som taler på en del leirer. I perioden 1992-1995 var hun foreningsarbeider i Stavanger krets. Da hadde hun blant annet ansvar for å hjelpe foreningene med besøk av misjonærer.

Jorunn var en spesiell forkynner. Hun talte med myndighet både lov og evangelium og kallet til misjon. Jeg husker spesielt en tale som gjorde sterkt inntrykk på meg. Da hadde hun som tekst: «For en dør er blitt åpnet for meg, stor og virksom, og det er mange motstandere.» 1Kor 16:9.

En sangstrofe som hadde vært til hjelp for henne da hun kjempet med kallet var denne: «Herre, gi hva du befaler, Og befal så hva du vil!» Dette siterte hun flere ganger, og har vært til hjelp for meg i min tjeneste mange ganger.

Oppholdet i Norge ble ekstra langt denne gang, antakelig på grunn av gamle foreldre. Faren Rasmus døde i 1991 og mor Rannveig i 1994. I 1995 var hun klar for ny utreise til Etiopia, og visum ble innvilget 10. oktober.

Dødsannonse i Aftenbladet
28.02.1997

Siste reise
Det skulle imidlertid ikke bli noen ny utreise. Noen uker før visumet var klart, hadde hun kjent noe unormalt i det ene brystet. Hun fikk time for undersøkelse 11. oktober 1995, dagen etter at visumsøknaden ble innvilget. Det viste seg at det var brystkreft, med spredning.

20. desember 1996 ble det sendt et 45 minutter langt intervju med Jorunn Nordbø på misjonens nærradio, Nytt Liv Media. Det var Torill Lind Gjeseth som intervjuet henne. I denne samtalen fortalte Jorunn åpent om sykdommen og hvordan den hadde innvirket på hennes forhold til Gud. Ei venninne hadde sendt Jorunn et par sangkassetter som Jorunn skulle ha med til Etiopia. Disse fikk hun i posten omtrent på den tiden hun fikk konstatert sykdommen. En av disse sangene hadde vært til stor hjelp og trøst for henne i sykdomsperioden: «Jeg er i Herrens hånd, med legem, sjel og ånd».

To måneder etter at intervjuet med henne ble sendt på Nytt Liv Media, sovnet Jorunn Nordbø stille inn og fikk flytte heim til Jesus. Det var den 27. februar 1997. Hun ble 58 år gammel.



Kilder:
Jan Alsvik: Folk i Strand
Misjonæralbum NLM 1991
Årbøker for NLM 1968-1995
Kassett fra Nytt Liv Media: Intervju med Jorunn Nordbø sendt 20.12.1996
Aftenbladet.no
Dagen.no









torsdag 20. desember 2018

Barne- og ungdomsarbeidet vokser fram

Gry i 2018
Det skulle gå mange år etter at Kinamisjonen kom til Jørpeland, før det ble startet et eget arbeid for barn og unge. Ikke før på 1930-tallet ble den første barneforeningen stiftet.

- NLM Jørpeland 1905-2005. Artikkel 14 -

Det var ikke noe eget ungdomsarbeid på bedehuset før 2.verdenskrig. De unge og de eldre skulle være sammen, var idealet. Mange av de som kom med i vekkelsene ved Kvinlaug i 1905 og Foldøen i 1911 var ungdommer og Foldøen var de unges store ideal. I denne artikkelen vil vi se litt på det barne- og ungdomsarbeidet som ble drevet i regi av NLM fram til 1975.

Tomas Emil Fjelde var med å starte det første guttelaget for NLM på Jørpeland

Guttelag på Tungland
Det første barnearbeidet i NLM regi var et guttelag stiftet av Tomas Fjelde og Lars Tungland på Tungland. Dette guttelaget holdt til i kjelleren hos Lars Tungland og ble stiftet på midten av 1930-tallet. Ådne Berge fra NLM var med og hjalp til med oppstarten. Laget fikk navnet «Framtid». Hvor lengre dette laget ble drevet, er ikke klart.

Neste gang barne- og ungdomsarbeidet nevnes, er i styret for Misjonslaget sin protokoll for 1946. Da nevnes at yngreslaget ikke er i drift fordi lederne for laget var bortreist. Lederne var Marton Fjelde og Leif Sandvik. Det betyr at det må ha vært et yngreslag i drift ei tid. I 1947 meldes det om at yngreslaget fremdeles ligger nede.

På styremøtet 18. november 1949 er det notert at Tore Fjelde ville start guttelag. Tre måneder senere ble det meldt på styremøte (28. februar 1950) at det nå var startet guttelag på Tungland. Dette laget var litt på og av de neste tre årene. Det var problem med lokaliteter. Laget ble forsøkt flyttet til Langeland kapell, men der ble det konflikt med pedellen.

Gry ble også brukt til arrangement for voksne. (Strandbuen 3.12.1992)

Gry – eget hus for gutte- og jentelag
1. mars 1953 ble det vedtatt i styret at det skulle startes opp igjen med guttelagsarbeid. Ragnar Mugaas fikk ansvaret. Formannen i styret, Tore Fjelde, reiste spørsmål om ikke NLM burde bygge et hus som var beregnet på yngresarbeidet. Dette forslaget fikk medhold i styret og Tore Fjelde og Einar Kvalvåg ble bedt om å arbeide videre med denne saken. På dette styremøtet var også Oskar Sandvik, Johannes Tungland, Einar Kvalvåg, Lars Tungland og Ragnar Mugaas med for å drøfte denne viktige saken.

Gry (foto Dagen 25.05.1963)

Tore Fjelde og Einar Kvalvåg tenkte på Arnt Jøssang sin gard på toppen av Askvikbakken, som aktuell som tomt for det nye gutte- og jentelagshuset. De gruet nok for å spørre Arnt Jøssang, og konfererte med forkynneren Olav Hovda hvordan de skulle gå fram. Hovda var på en møteserie på Jørpeland på den tiden. Han sa at «den som tror, haster ikke. Kanskje kommer Arnt Jøssang på basaren i kveld, så kan dere spørre han da.» Og nettopp det skjedde. Arnt var den første som kom på basaren og Einar Kvalvåg snakket med han. Arnt var villig til å selge, og et møte for å avtale pris og beliggenhet ble avtalt. Tomt ble avtalt og prisen ble kr.3.577,-.

Julesalg på Gry. Strandbuen 01.12.1993

På neste styremøte 12. april 1954 ble det valgt et styre for arbeidet blant barna. Einar Kvalvåg, Leif Sandvik, Ragnar Mugaas, Olav Hersdal, Oskar Sandvik og Johannes Tungland ble valgt. Det ble også notert på dette styremøtet at de hadde fått løfte om tomt av Arnt Jøssang. Tore Fjelde, Ragnar Mugaas, Einar Kvalvåg og Arne Fløysvik ble valgt til å arbeide videre med saken.

Det gikk greit å få byggetillatelse og arbeidet ble satt i gang. Det ble lånt kr.6.000,- og dette var nedbetalt i 1974. Det meste av arbeidet med huset ble gjort på dugnad, og 24.11.1956 kunne misjonslaget innby til åpningsfest av det nye gutt- og jentelagshuset «Gry». I januar 1957 ble det så startet et lag for gutter og ett for jenter. 60 gutter og 25 jenter møtte fram første semester. Det var 15 ledere i guttelaget og tre i jentelaget.

Søndagsskolen på Fiskå 1926. Lærer Gullik Himle

Jørpeland Kristelig Ungdomsforening og søndagsskolen
Ungdomsforeningen på bedehuset sto ikke tilsluttet noen misjonsorganisasjon. Ungdommer fra alle organisasjonene på bedehuset var sammen om denne foreningen. Når den ble stiftet, vet jeg ikke. Første gang vi møter Ungdomsforeningen i NLMs styreprotokoller er i 1962. Da søkte ungdommene misjonsorganisasjonene om å få tildelt noen flere dager på bedehuset, for å øke møtevirksomheten. Det ble tillyst et samrådingsmøte, som jeg ikke har noe referat fra. To år sener er det protokollført i NLMs protokoll at de ber Ungdomsforeningen ta ansvar for den første møteuka i februar, hvor Jesper Krogedal denne gang var oppsatt som taler.

På samme måte som Ungdomsforeningen, var også søndagsskolen uavhengig av organisasjonene på bedehuset. Hvor lenge det har vært søndagsskole på Jørpeland vet jeg ikke, men bildet under er fra 1949, så det må i alle fall ha vært søndagskole siden den tid. Mange av NLMs medlemmer var lærere på søndagsskolen. I følge Jan Alsvik var det sju søndagsskoler i Strand kommune i 1926. Alt tyder på at minst en av disse må ha vært på Jørpeland.

Søndagsskolen Jørpeland 1949. 

Egen ungdomsforening for NLM?
I 1969 vedtok styret å oppnevne ei egen ungdomsnemnd for NLM. Denne besto av Samuel Norland (formann), Ellen Fjelde, Åse Jøssang, Arne Mansåker og Osvald Korsvik. Denne nemnda skulle arbeide for å få barn og unge på leir, prøve å få i gang ungdomsgrupper og rekruttere ledere.

Nye medlemmer kom til i 1972: Lillian Alsvik, Geir Sandvik, Anne Botnehagen, Tormod Nessa, Arne Mansåker og Osvald Korsvik. Det ser ikke ut til at denne nemnda ble noe langvarig prosjekt. Etter 1972 er ungdomsnemnda ikke lenger nevnt.

Osvald Korsvik var med i oppstarten av Ungdomsnemnda
(foto: Lindesnes)

30.03.1971 var det et ledermøte der styret for misjonslaget samlet ungdomsnemnda og lederne i gutte- og jentelaget. I tillegg møtte kretssekretær Tore Tungland og Pet Karlsen. Målet med kvelden var å samtale om barne- og ungdomsarbeidet og veien videre. Osvald Korsvik ble bedt om å stå som formann i Ungdomsnemnda, og den ble innmeldt i kretsen. Det ble opplyst at ca. 30 barn og unge fra Jørpeland var påmeldt til NLMs påskeleirer dette året. Det kan se ut til at gutte- og jentelaget slet tungt i denne perioden. Det ble bestemt på dette møtet å starte opp igjen for fullt til høsten og å be kretsen om støtte og hjelp.

I 1975 melder protokollen at det er dannet (usikkert når) et tenåringslag, kalt «Tenåringsjentene».


Kilder:
Protokoll misjonslaget Jørpeland NLM
Jan Alsvik: Strand bygdebok
Strand historielag
dagen.no