Forsonet med Gud

Kjernen og sentrum i evangeliet er at Gud har forsonet verden med seg selv i Kristus og utdeler syndenes forlatelse til evig liv i ham, til alle som tror på Jesus.

Dette er fritt sitert etter Olav Valen-Sendstad (bildet under til høyre). Olav Valen-Sendstad var prest bl.a. på Jelsa og i Stavanger. Han skrev utallige bøker som har vært til stor hjelp og oppmuntring for mange. Ei av hans bøker heter «Forsonet med Gud» (Lunde 1959). Under følger noen få sitat fra denne boka.

«Kjerne og sentrum i evangeliet er det mektige budskap at Gud i sin nåde har forsonet verden med seg selv i Kristus og utdeler syndenes forlatelse til evig liv i ham – av bare nåde, til alle som tror på Jesus som sin stedfortreder.»

«Stedfortredelsens budskap sier i en eneste sum: Du skal dø – men du er ikke alene i døden; det er en med deg. Du skal stå fram for Guds domstol for å svare regnskap for ditt liv, - men du står ikke alene for den domstol; det står en ved siden av deg. Du har all mulig grunn til å frykte Gud fordi du aldri har oppfylt hans hellige lov og bud, men det står en ved siden av deg som har oppfylt alt i ditt sted! Ja, han – den ene – satte seg helt i ditt sted i liv, i dom, i død!»

«Av sin evige kjærlighet frelser Gud oss fra sin evige hellighets dom og vrede! Dette er «paradokset» om Guds godhets vesen.»

«Jesus Kristus var på ingen måte prydet med gull og edelstener, og var ikke fremstillet for oss i jordisk pomp og prakt. Derimot: «Gud stillet ham til skue i hans blod.» (Rom 3,25). Men just således ble han stedfortreder i det store oppgjør: «Er det meg dere leter etter, da la disse gå!» (Joh 18.8) – det vil si, ta meg isteden! Han døde for alle. (2 Kor 5,15)»

«Det var synderens synd som etter Guds råd og vilje skulle overføres, tilregnes til og legges på stedfortrederen. Da således Kristus ble Guds lam, ble etter Guds råd synderens synd, dom og straff tilregnet til og overført på ham, så han skulle bære alt i synderes sted. Og da Guds hellige dom og straff over synden er døden, er hemmeligheten i Kristi stedfortreden at han bar syndens straff, døden, i vårt sted. Således bekjente Jesus verdens synd på seg selv, og gjord seg til ett med oss alle.»

«Hvem kan si at en far er grusom når han frivillig antar seg sine barn for å løse dem fra alle de bånd som binder dem? Hvem kan kalle det urettferdighet at en bror frivillig påtar seg sine brødres synder og lider den straff de har fortjent? Det er en ytterst slett «moralfilosofi» som ikke har plass for en slik kjærlighetens gjerning, men kaller slikt «grusomhet» og «urettferdighet». Dette må tvert imot med sannhet kalles guddommelig selvhengivelse, kjærlighet, barmhjertighet og nåde. Bare Gud kan og vil ifølge sin evige makt og kjærlighet gjøre slikt. Det er guddommelig «nåderett», og aldeles ikke «syndig urett».»

«Vi er fullkomment forløst fra alle våre synder derved at Guds Sønn har tilregnet seg selv alle våre synder og tatt dem på seg ganske som han selv hadde gjort dem!»

«Vi er forløst i alle våre prøvelser, fristelser, lidelser og trengsler. For vår stedfortreder ble prøvet i alt i likhet med oss – dog uten synd.»

«Vi er forløst fra alle våre synder, fra alt evig ansvar og all anklage hos Gud, fra all dom og forbannelse, fra all straff og død. For Jesus antok seg hele ansvaret på våre vegne, da han ble tilregnet våre synder og som følge derav ble gjort til en forbannelse for oss. Vi er forløst fra alt det som Jesus antok som sitt – og han antok alt vårt!»

«Kan man si at noe menneske «ligger i helvede med forlatte synder»? Nei, det kan aldri sies. Med troen på Kristus og syndenes forlatelse er det umulig å gå fortapt. Derimot er det både mulig og sant at mange ligger i helvede «med betalte synder».